Krav regjeringen må innfri

­De problemene regjeringen sliter med, har de i liten grad selv skyld i. De økte prisene som slår sterkest ut på bensin, mat og strøm, skyldes forhold internasjonalt. Spørsmålet er hva regjeringen kan foreta seg for å forhindre skadevirkningene på kort og lang sikt.

Bensin har de sagt de ikke vil gjøre noe med. Ikke de økte matprisene heller. Grunnen er at norsk økonomi går godt, så lenge det varer. Det er et poeng med høye priser i Norge fordi kjøpekraften hos folk flest fortsatt er stor.

Bruker regjeringen mer oljepenger, vil renten øke ytterligere. Om det skjer, vil regjeringen måtte ta skylden. Det gjør vondt for finansminister Trygve Slagsvold Vedum å erkjenne det. Han har ikke noe annet valg enn å føre en stram finanspolitikk.

«Ja-mannen» Trygve Slagsvold Vedums skjebne er å bli tvunget til å opptre som en «nei-mann».

Jonas Gahr Støre velger en annen retorikk enn den Slagsvold Vedum valgte i vår. Selv om prisene på strøm og drivstoff økte, mente han at folk flest ville få økt kjøpekraft i år - om bare ikke renten ble for høy.

Finansministeren tok feil. Rådgiverne hans var for optimistiske. Han tok sjansen på å love fortsatt gode tider. For de fleste blir 2022 et år hvor de ikke får problemer med å betale regningene. Problemet er at en økende del av befolkningene sliter økonomisk. Det er dette bildet mediene tegner.

Framfor å si at «det ikke er så galt som noen vil ha det til», viser Jonas Gahr Støre forståelse. «Vi går et tøft år i møte», sier han til NTB, men legger til at vi har ressurser som gjør at vi kommer oss igjennom problemene.

Støre viser til at europeiske aviser ofte bruker begrepet fra «Game of Thrones»: «Winter is coming». Det er energikrisen de har i tankene. Støre mener vi må være forberedt på flere vintre med lite og dyr energi.

Støre er innstilt på å ta nye grep for å få kontroll over strømprisen og sikre energibehovet vinteren gjennom.

Makspris på strøm er ett av tiltakene som Olje- og energidepartementet har bedt om eksterne utredninger om. Utredningene skal etter planen være ferdige i august, og regjeringen vil etter det trekke konklusjoner.

Støre peker på at de enten kan forbedre dagens strømstøtteordning eller sette et tak på hva strømselskapene skal kunne ta betalt. Det er pluss og minus med begge alternativer.

Strømstøtteordningen bidrar til å jevne ut forskjellene i pris på strøm i de fem prisområdene vi har her i landet. Regjeringen vil vurdere å endre ordningen slik at den blir mer fordelaktig for de med lav inntekt.

Strømstøtteordningen omfatter folk flest og bøndene. Bedrifter får ikke subsidiert strømregningen. Det er i ferd med å bli et økende problem i de områder i landet hvor strømprisen er høyest.

Flere Ap-ordførere sier dette ikke kan fortsette. Det vil bety konkurs for en rekke bedrifter. Det kommer krav om at det må innføres tiltak som sikrer en mer lik pris på strøm i hele landet eller at det innføres støtte til bedrifter med høye strømkostnader.

Dagens fem prisområder for strøm har sammenheng med kapasitet og utbygging av nettet som fører strømmen fra produsent til forbrukere. Det er ikke gjort i en håndvending å sette opp nye strømkabler.

Når vi i dag ser hvordan mangelen på et nasjonalt nettverk til fordeling av strøm slår ut, er det bare å konstatere at en slik utbygging skulle skjedd for lenge siden. Men få, om noen, så for seg at vi skulle havne i en situasjon hvor strømmen koster noen tiøringer et sted, mens den koster over fire kroner per kWh i et annet område.

Dette må regjeringen gjøre noe med på sikt. Strøm er en basisvare i et land med så kalde vintre som i Norge. Vi kan ikke leve med dagens store forskjeller i pris på strøm.

EØS-avtalen begrenser statens muligheter for å subsidiere bedrifter. Men når en bedrift i samme bransje må betale fire kroner per kWh for strømmen og en annen 40 øre, må regjeringen kunne gripe inn med støttetiltak.