Jakten på mening i meningsløs vold

­Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal Zaniar Matapour som drepte to og skadet 21 mennesker som deltok på Pride-feiringen i Oslo natt til lørdag, ha blitt radikalisert. Han har hatt nær kontakt med islamisten Arfan Bhatti.

PST antar at vi har å gjøre med et planlagt terrorangrep. Men de vet ikke om det er tilfelle. De vet heller ikke om Matapour er alene om angrepet, om han kan ha noen få med seg eller om det er en ekstrem islamistisk gruppe som står bak.

Matapour er kjent av politiet, men han ble ikke vurdert som farlig. Han har fått diagnosen paranoid schizofreni. Schizofreni kjennetegnes blant annet av tankeforstyrrelser, sosial tilbaketrekking, at personen mister kontakten med virkeligheten, vrangforestillinger og hallusinasjoner.

Det er altså mulig det har «klikket» for Matapour og at han vil bli dømt som strafferettslig utilregnelig slik drapsmannen i Kongsberg ble. I så fall er dette en sak som befinner seg i psykiatriens, ikke i politikkens verden.

Denne saken er for lengst etablert i politikkens verden. På NRKs Politisk kvarter i dag, knytter kulturminister Anette Trettebergstuen Matapours voldshandlinger sammen med dommen i USAs høyesterett som henviser kvinner som vil ta abort, til delstatene som godtar det. For henne handler det om motkrefter som vil frata kvinner og LHBT-personer rettigheter og beskyttelse.

I bloggposten til Gunnar Roland Tjomlid er volden i Oslo et resultat av kampen mot «woke» og folk som er tilhenger av Jordan Peterson blant annet. Han har fått betydelig støtte på sosiale medier.

De færreste går så langt. Men den vanlige oppfatningen er at Matapour angriper LHBT-personer fordi han ikke godtar at de er som de er eller det synes på seksualitet som de representerer.

Men vi vet det ikke. Så langt har ikke Matapour villet forklare seg.

Det som imidlertid er klart, er at muslimske nettverk fordømmer angrepet.

-Slike handlinger har ingen rot i islam. Det er uakseptabelt å ta livet av andre mennesker. Uavhengig av om de er homofile eller heterofile, sier leder for Islam Net, Fahad Quershi til Aftenposten.

Det er massiv støtte blant muslimer for dette synet. De godtar imidlertid ikke det syn på sex og samliv som Fri, arrangøren av Prid-paraden, står for. Det er de i sin fulle rett til, både å mene det og si det.

I skrivende stund vet vi ennå ikke om Matapour, når han kommer til sans og samling, vil forsvare den volden han har utøvd. Islamisten Arfan Bhatti skrev et innlegg på Facebook som ble oppfattet som en oppfordring til å ta livet av homofile. Innlegget er avpublisert. Det er mulig han ikke mente det han skrev. Han ville bare bedrive hatretorikk.

Oppfordring til vold og hatretorikk er straffbart. Å ha skarpe meninger om homofili og ta avstand fra Pride og den ideologien de står for, er vernet av ytringsfriheten.

De sakkyndige som vurderte Anders Behåring Breivik var uenige. Retten valgte å regne han som strafferettslig tilregnelig. Opinionen nærmest krevde det. Han skulle straffes, ikke sykeliggjøres. Den andre grunnen var at volden skulle tolkes som et angrep fra den ekstreme høyre siden.

22.juli ble tolket som en politisk handling. De ga mening å oppfordre til kamp for de verdiene Breivik ville ødelegge.

Flere brukte Breiviks terror som et angrep endatil på Frp selv om de tok bestemt avstand fra alt Breivik sto for.

Vi ser den samme dynamikken utfolde seg nå. Noen i tillegg til Matapour tillegges et ansvar.

Pride har hatt vind i seilene. På få år har Pride-paraden nærmest fått status som 17. mai nummer to. I år ble Pride-flagget også reist på Stortinget.

Oppslutningen om Pride har aldri vært større og bredere enn i år. Samtidig har flere advart mot at Pride ikke tar tilstrekkelig hensyn til de som har en annen mening.

Ytringsklima er blitt hardere. Debatten polariseres. Stortingsrepresentant Jenny Klinge er blitt hetsete etter at hun i et innlegg i VG skrev at de er et fakta at vi kun har «to kjønn, kar og kvinnfolk, på samme måte som høns består av hane og høne».

Flere som mener dette, lar være å si det offentlig for ikke å bli hengt ut. Det foregår en ideologisk kamp som biologene holder på å tape. Kjønn blir i økende grad definert som «det en føler seg som».

Alle ansvarlige og seriøse organisasjoner kommer til å fordømme Matapours voldshandlinger. Men hvis denne saken blir brukt for å presse fram en sterkere ensretting i synet på LHBT og innsnevring av ytringsfriheten, vil polariseringen øke.

LHBT personer føler seg utrygge. Det er forståelig. Alle bør derfor skarpt ta avstand fra all diskriminering og nedrakking av mennesker som opplever seg selv og sine livsvilkår annerledes enn majoriteten.