Høyere rente og dyrere boller

­En ting har Trygve Slagsvold Vedum lært. En finansminister skal være forsiktig med å uttale seg om hvordan folks økonomi vil utvikle seg. Han vil ikke bomme slik han gjorde i vår.

I Aftenposten dag avviser han å spekulere i hvordan kjøpekraft og prisstigning vil bli. Budskapet er at vi må bruke mindre oljepenger neste år.

Det budskapet vil garantert ikke nå inn, i alle fall ikke til Rødt og Frp. De vil ufortrødent fortsette å snakke om en steinrik stat som drar inn flere milliarder ekstra på de høye energiprisene og som derfor kan gi mer i strømstøtte.

Strømmen skal koste maks 50 øre, mener Frp. I Klassekampen sier KrFs Olaug Bollestad seg enig. Rødt tar innersvingen på dem. Strømmen bør ikke koste mer enn 35 øre kilowattime. Ingen over - ingen ved siden.

SV sier de vil forhandle med regjeringen for at det skal bli en bedre ordning enn 90 prosents dekning når prisen stiger over 70 øre.

Økt strømstøtte betyr lavere bevilgninger til andre gode formål. Det er dét Vedum peker på. Men etter to år med koronakrisepakker har politikerne fått trening i ikke å la den høyre hånden vite hva den venstre gjør.

De har pøst på med koronastøtte. Nå vil de pøse på med strømstøtte.

Prisen på drivstoff har sunket i det siste. Så den er ikke politikerne nevneverdig opptatt av. Det er strøm som gjelder.

Trygve Slagsvold Vedum må opptre varsomt. Han kan ikke ønske en ny renteøkning velkommen ved å vise til at det er nødvendig å dempe temperaturen i norsk økonomi. Det får sentralbanksjef Ida Wolden Bache ta seg av.

Vedum kan heller ikke si at folk flest har så mye penger mellom hendene at de fint klarer en prisøkning på 6,8 prosent.

Han kan heller ikke si at vi egentlig ikke bør bruke mer penger på strømstøtte, fordi vi alt i dag bruker farlig mye oljepenger. Han må nøye seg med å si at det må tråkkes på bremsen i oljepengebruken for ikke å bidra til at renten må settes opp ytterligere.

Økonomer advarer regjeringen mot å gi strømstøtte til bedrifter. Men LO, NHO og en rekke ordførere mener det må til. Så støtte blir det. Regjeringen er i tenkeboksen.

TV2 melder at næringsminister Jan Christian Vestre vurderer å gi kriserammede bedrifter lån framfor støtte. Det vil være mindre gunstig for bedriftene, men det vil gi dem tid til omstilling og prisøkning.

Når bedrifter får økte kostnader, er det normale at de øker prisen ut til kundene. Boller og brød blir dyrere.

Dyrere brød lever de fleste fint med. Brød er noe folk må ha. Kanskje noen dropper bollene om de blir for dyre.

Fordi strømkostnadene fortsatt er høye og det drøyer med støtte til bedrifter, må vi regne med en betydelig prisøkning også neste måned.

Folk flest har god råd og lever fint med et år der kjøpekraften synker. Problemet er at det hver måned blir noen tusener flere som virkelig sliter økonomisk. Stadig flere faller under fattigdomsgrensen.

Utfordringen for politikerne er å nå fram med tiltak til de som får forringet sin livskvalitet som følge av den sterke prisøkningen.

I Norge finner vi løsninger. Det er verre i flere land i Europa der fattigdommen brer seg så raskt at det kan lede til sosialt opprør.