Å hindre sultkatastrofe og klima er viktigere enn Ukraina-krigen

­I går kom meldingen om at Tyskland må øke produksjonen av kullkraft for å sikre energiforsyningen når de skal kutte ned på olje og gass fra Russland. Det var da ikke meningen at klima skulle ofres på sanksjonspolitikkens alter, men slik må det bli.

Russland har den siste tiden redusert leveransene av naturgass til Tyskland. Samtidig har Tyskland og andre EU-land selv et ønske om å kutte importen av russisk gass, som en protest på krigen i Ukraina.

Russerne hevder det er tekniske problemer og nødvendig vedlikehold som har gjort at leveransene til Tyskland begrenses. Tyske myndigheter mener imidlertid at formålet er å presse opp prisene. Russerne «sanksjonerer» seg selv, med andre ord.

I flere måneder har vestlige politikere gitt inntrykk av at de skjelver i uniformbuksene i Russland som følge av sanksjonene de innfører. Særlig ille skal det være at vestlige land kjøper mindre gass og olje fra Russland

Vladimir Putin og andre russiske ledere har fordømt sanksjonene, men understreket at Russland lever med dem. Eksperter peker på at sanksjonene først og fremst rammer befolkningen og i forsvinnende liten grad har konsekvenser for krigen. Russland jobber iherdig for å finne nye eksport- og importmuligheter. De landene som slutter opp om sanksjonene representerer under halvparten av verdens befolkning.

Når sanksjonene i liten grad påvirker Russlands vilje og evne til å fortsette krigen i Ukraina, er det påfallende og skuffende at EU-land setter til side klimamål for å kunne være med på sanksjonene. Det burde være grenser for hvor dypt en skal bøye seg for USAs krav om sanksjoner.

Begrensninger i import av energi fra Russland fører til at energiprisene stiger verden over. Økte priser kompenserer et godt stykke på vei for manglende eksport. Derfor er det ingen truende krise for Russland.

Det er ikke noe å si på at Tyskland vil bli uavhengig av å importere gass fra Russland. De burde lagt opp til en nedtrapping over flere år framfor sanksjoner som skaper dramatikk. Både krigen og sanksjonene bidrar til en betydelig svekkelse av verdensøkonomien. Vi ser det samme som under koronaen, fattige land rammes igjen hardere enn rike land.

Situasjonen er mest dramatisk for en del land i Nord-Afrika og Midtøsten. Utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp) sier til NTB at det var problemer nok med å sikre mat til verdens innbyggere før Ukraina-krigen og at situasjonen framover bare vil forverre seg

– Vi står overfor en varslet sultkatastrofe. Vi har visst lenge at matsikkerheten ville bli utfordret i 2022, og krigen i Ukraina har gjort situasjonen verre. Verden har ingen unnskyldninger for å ignorere situasjonen lenger, sier Tvinnereim.

I en ny FN-rapport som ble lansert tidligere i juni heter det at 1,6 milliarder mennesker trolig vil bli rammet av krigen i Ukraina på en eller annen måte.

Ukraina er en av verdens største produsenter av korn og en av verdens viktigste matprodusenter. Etter invasjonen av Ukraina i februar har Russland blokkert havnene som sikrer eksport av det viktige kornet til verdensmarkedet

– Det er Russlands krig som har skylden. Uten den hadde vi fått kornet ut av ukrainske kornlagre, mener Tvinnereim.

– Russland har gjort Svartehavet til en krigssone, de blokkerer forsendelser av korn og gjødsel fra Ukraina, men påvirker også russisk utskiping av varer, skrev EUs utenrikssjef Josep Borrell i et blogginnlegg i helgen.

Russlands president Vladimir Putin mener på sin side at det er Vesten som har skyld i den globale matkrisen.

– Eventuell sult i de fattigste landene vil fullt og helt ligge på samvittigheten til USA og europeisk byråkrati, sa Putin i en tale fredag.

Selvsagt har Russland skylden for krigen. Men om et land opptrer som drittsekk fritar ikke det andre land for ansvar for hvilke konsekvenser det skal få.

Tilliten til Russland er for tiden på et så pass lavmål at det er vanskelig å få til en dialog, særlig når det ser ut til at Russland kan komme til å bringe inn sanksjonene i dialogen.

De vestlige land har en plikt til å gå i dialog med Russland for å hindre at flere hundre millioner mennesker dør av sult fordi en ikke får fram korn fra Russland og Ukraina. Joe Bidens ide om at de skal bygge kornsiloer for å avhjelpe situasjonen, er et sidespor

FNs generalsekretær António Guterres har bedt om at en russisk invasjon av Ukraina må ta slutt. Russland vender det døve øret til slike oppfordringer. Hvis dette er det eneste FN har å bidra med, viser det hvor svekket FN er blitt.

António Guterres bør ta initiativet til en dialog mellom Russland, Ukraina og EU for å sikre eksport av korn. Hvis ikke Guterres makter det, får vi vente enda noen uker før Frankrikes Emmanuel Macron kan komme på banen.

Han gikk på et sviende valgnederlag i helgen. Det blir krevende å styre Frankrike framover. Det skyldes blant annet den høye kostnadsøkningen som rammer befolkningen. Macron ser at det må tas grep. Til tross for dette kjører EU videre på det stadig strengere sanksjonsregimet og ser ut til å mene at ettersom Ukraina får flere og tyngre våpen er det bare et tidsspørsmål før Ukraina presser Russland ut av Krim og de områdene de har okkupert. Det er lov å drømme.