Grenser for pengebruk på forsvar

Russlands krig mot Ukraina har skapt et engasjement og et emosjonelt klima som øker sjansen for at politikerne fatter beslutninger uten å ha et godt nok beslutningsgrunnlag. Politikerne bør være varsomme med å hoppe rett på konklusjoner. De bør ta seg tid til å skaffe seg et faktagrunnlag og ulike vurderinger før det fattes en beslutning.

Noen ganger må ledere og politikere fatte beslutninger uten at et saksforhold er utredet tilfredsstillende. Det skjedde under koronapandemien da det hastet med å fatte beslutninger.

Russlands angrep på Ukraina drev Nato og EU inn i en situasjon der det måtte fattes raske avgjørelser. Derfor ble det i hui og hast vedtatt et sanksjonsregime som nå omfatter 500 sider med lover og regler for sanksjoner. Bedrifter svetter med å få gjort alle avveininger som må gjøres og gjennomføre det som er bestemt. Konsekvensene for bedriften og ansatte får en ta i ettertid.

At Russland truer Norge og Nato, er i ferd med å etablere seg som en sannhet. Noen mener det er så opplagt som det kan få blitt. Det er bare å se på hva som skjer i Ukraina, slik argumenteres det.

Og i neste øyeblikk kommer kravet om at bevilgningene til Forsvaret må økes radikalt. Jonas Gahr Støre har ikke sagt det samme, men han sa før regjeringen samlet seg til budsjettkonferansen at bevilgningene til Forsvaret måtte økes og begrunnet det blant annet med krigen i Ukraina og den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Alle toppolitikere i EU sier omtrent det samme for tiden. En ting er hva de sier nå, noe annet hva der blir til av bevilgninger.

Tyskland forbundskansler, Olaf Scholz, blir trukket fram som et eksempel til etterfølgelse. I løpet av et par dager bestemte regjeringen han leder at Tyskland skal investere 100 milliarder euro i nytt forsvarsmateriell og at de årlig skal bruke 2 prosent av nasjonalbudsjettet på Forsvaret.

De sier det ikke høyt i Nato, men de tenker nok at krigen i alle fall er godt for noe. USA og Jens Stoltenberg har i en årrekke mast på Tyskland for at de skal øke bevilgningene til Forsvaret. Nå skjer det. Tyskland legger den 2. verdenskrig bak seg og vil bli en av de sterkeste militærmaktene i Europa.

Når Tyskland og dermed Nato øker bevilgningene til forsvar så radikalt, kunne mindre Nato-land fristes til å tenke at de ikke er like viktig for dem å trappe opp bevilgningene til forsvar. Det er lov å tenke det, men ikke si det og i alle fall ikke gjøre det.

Det er ingen bombe at regjeringen vil øke bevilgningen til Forsvaret. Det står i Hurdalsplattformen. På budsjettkonferansen streker de nok under det som står med rød penn- bevilgningene skal økes til 2 prosent, at alle forsvarsgreiner skal styrkes, det skal investeres i kampfly, ubåter og stridsvogner, vi skal ha 45 000 Heimevernsoldater og det skal opprettes 1000 nye årsverk i operativ tjeneste.

Dette er før krigen i Ukraina. Det burde holde. Vi har i alla fall tid til å tenke oss om og vurdere den situasjonen som har oppstått. En forsvarskommisjon under ledelse av Knut Storberget er nedsatt. Forsvarskommisjonen skal gi innspill til hva som best ivaretar norsk trygghet i et perspektiv på 10–20 år.

– Vi er i utgangspunktet en kommisjon som ikke skal være dagsaktuelle og har som hovedoppgave å løfte blikket og se langt fram, men situasjonen i Ukraina krever at også vi tar stilling til hva dette betyr for oss, sier Knut Storberget til Vårt Land.

Den trusselen som krigen i Ukraina representerer, får vi ikke gjort noe med ved å øke bevilgningene til Forsvaret nå.

Når krigen i Ukraina raser, kan alt skje. Men det er lite som tyder på at Russland vil ha en konfrontasjon med NATOs, snarere tvert imot. Det er ikke noe som tyder på en økt trussel fra Russland mot Norge, Finland, Latvia, Estland, Litauen og Polen.

Russland er tydeligvis rede til en brutal krig for å hindre at Ukraina ender opp i EU og Nato. De har tidligere gått til krig for å hindre at Georgia går samme vei. Moldovia er sannsynligvis i samme situasjon.

Det er spekulasjon å hevde at Putins mål er å ta kontroll over de baltiske landene og Polen. Putin våger ingen til krig mot Nato, og i alle fall ikke etter den mislykkede krigen i Ukraina. Russland vil ha mer enn nok med Ukraina i årevis. Økonomisk er Russland på sammenbruddets rand som resultat av alle sanksjonene som rammer dem. Om Putin vil bli avsatt, er et relevant spørsmål.

Krigen i Ukraina kan komme ut av kontroll. De som mener Putin er blitt fullstendig gal, spekulerer i at han heller vil starte en atomkrig enn å tape krigen mot Ukraina. Når mediene bringer til torgs slike spekulasjoner, nører det opp under frykten for krig.

Den trusselen som krigen i Ukraina representerer, får vi ikke gjort noe med ved å øke bevilgningene til Forsvaret nå. Derfor bør vi gi oss god tid til å analysere den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa.

Politikerne må også se bevilgninger til Forvaret i sammenheng med de andre utfordringene de står overfor. Vi må øke bevilgninger til tiltak for å få ned klimautslippene radikalt. Klimakrisen er den størst trusselen vi står overfor. Den siste FN rapporten som viser alt vi er langt på etterskudd med å nå målene for utslippskutt, druknet i Ukrainakrigen.

Det EU og de politiske lederne nå må bli opptatt av, er å få befolkningen med seg på de prioriteringer som må foretas for å trygge demokrati, stabilitet og akseptable levevilkår for befolkningen.