Fra de fattige til Ukraina

Treghet ser ut til å bli et varemerke for regjeringen, med eller uten god grunn. Når det skrikes for full hals om mer støtte til strøm, bensin, ferger og mat – for å nevne noe- er det godt vi har en regjering som tar seg tid til å vurdere konsekvensene før støttetiltak sjøsettes.

Når det gjelder støtte til Ukraina og flyktningene derfra, er det stor utålmodighet i opinionen. Frivillige kritiserer regjeringen for ikke å sende fly og busser til Polen for å hente flyktninger. Frivillige drar, selv om Jonas Gahr Støre har sagt at dette ikke er måten å gjøre det på.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) sier at Polen ikke har bedt Norge om å hente flyktninger. Det er nok riktig. Men regjeringen kunne tatt en telefon og spurt om de er interessert. Da ville de neppe fått som svar «helst ikke».

I går kunne Filter Nyheter fortelle at Mehl og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerhol (Ap) har sendt et brev til utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) med kopi til Jonas Gahr Støre der Utenriksdepartementet (UD) beskrives som en propp i systemet og årsak til at norsk hjelp ikke har kommet raskt nok til Ukraina.

Igjen handler det om at regjeringen er for treg. Nå er det UD som sleper beina etter seg.

At statsrådene sender brev til hverandre på denne måten, er påfallende. Det tyder i det minste på at regjeringen ikke helt har funnet formen for hvordan saker som berører flere departementer skal løses. Det hører til en annen skål.

Dagens Næringsliv skriver i dag at UD har gitt beskjed om at alle bistandsutbetalinger skal stanse for «å få en bedre oversikt over situasjonen» som krigen i Ukraina har skapt.

Regjeringen vil ha stor forståelse om de forklarer velgerne at de tapper oljefondet mer i år enn de planlegger framover på grunn av den akutte krisen i Ukraina.

Dette har ført til uro internt i Norad. De lurer på hva regjeringen tenker på. Eller rettere sagt, de vet det. Regjeringen planlegger å bruke noe av det som er bevilget til bistand til Ukraina. Norad-sjef Bård Vegard Solhjell er taus som en østers naturlig nok. Han kan ikke svinge pisken over regjeringen.

Hjelpeorganisasjonen er meget bekymret og spørrende til hva regjeringen planlegger. Bistandsminister Anne Beate Tvinnereim vil ikke si noe til DN. Det eneste UD vil si at de har innført et kortvarig utebetalingsstopp for å vurdere om det er aktuelt med omprioriteringer.

Regjeringen har alt gitt klarsignal for to milliarder til Ukraina. Det er blitt oppfattet som en bevilgning i tillegg til det bistandsbudsjettet som Stortinget har vedtatt.

Nå opplever verden en klima, energi -og matvarekrise. Behovet for bistand verden over øker. Det må prioriteres innen bistanden også. Men dersom regjeringen akter å kutte i det budsjettet Stortinget har vedtatt, tar de i realiteten støtte fra verdens fattigste for å hjelpe befolkningen i Ukraina.

Vi kan forvente inntil 30 000 flyktninger fra Ukraina, hevder UDI. Ingen aner hvor lenge de vil bli boende her. Dette vil koste milliarder som ikke ligger i budsjettet.

At deler av ekstraordinære kostander knyttet til en flyktningkrise kan belastes bistandsbudsjettet, skjedde også under Erna Solbergs regjering. Det måtte KrF godta.

Situasjonen nå er en annen. Norge soper inn milliarder som følge av de økte energiprisene. Det var det ikke lagt opp til i budsjettet. Norge har med andre ord muligheter for å gi støtte til Ukraina uten at det tapper oljefondet. Det er kun snakk om å gi litt av de titalls eller hundretalls av milliarder vi tjener ekstra på krigen i Ukraina.

Regjeringen er med rette opptatt av å begrense pengebruken for ikke å få en oppheting i økonomien som igjen vil føre til økt rente. Alle flyktningene som kommer, vil føre til økt pengebruk her i landet. Det betyr at det må holdes igjen på pengebruken på andre områder. Det blir en krevende øvelse for regjeringen. Støre har alt sagt at en del av det det som står i Hurdalsplattformen må utsettes.

Milliarder i bistand eller støtte til Ukraina fører ikke til økt pengebruk her i landet.Det vekker igen bekynring hos fagfolkene i Finansdepartementet. Det enste er at det må stå på listen over hvor mye vi bruker av oljefondet. Det får regjeringen tåle. Regjeringen vil ha stor forståelse om de forklarer velgerne at de tapper oljefondet med noen titalls milliarder mer i år enn de planlegger framover på grunn av den akutte krisen i Ukraina.