EU mister kontrollen over energikrisen

EU-kommisjonen med Ursula van der Leyen i front foreslo på ramme alvor at EU umiddelbart skulle stanse import av olje fra Russland og at et importforbud av gass skulle innføres i løpet av året. Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Olaf Scholz advarte mot å gå for fort fram med henvisning til hvilke konsekvenser det kunne få.

Det var Ungarns statsminister Viktor Orbán som fikk EU-lederne til å ta til fornuft. Han gjorde det tindrende klart at det ikke var aktuelt å bli med på en stans i oljeimporten fra Russland før energiforsyningen til Ungarn var sikret.

– Fram til nå, i de første fem sanksjonspakkene, har man først kommet med sanksjonene, så har man tenkt på konsekvensene de vil få og hvordan løse dem. Siden det nå dreier seg om energi, må vi endre vår inngang, sa Orbán på vei inn til EUs toppmøte mandag.

Han har selvsagt rett. Det er ABC i politikk at en må skaffe seg oversikt over konsekvensene før en fatter et vedtak. Dette er elementær politisk klokskap.

Orbàn nådde fram. Han får unntak for det importforbudet EU har innført. EU samlet seg om et vedtak EU som var en betydelig blekere utgave enn det EU-kommisjonen foreslo.

Importforbudet gjelder foreløpig kun russisk olje fraktet sjøveien og ikke olje sendt via rørledninger, som Ungarn er avhengig av. Dermed er en tredel av oljen EU importerer fra Russland fortsatt unntatt sanksjoner.

Prisen på olje steg da vedtaket ble kjent. Ekspertene er usikre på hvordan prisene vil utvikle seg. DNB-markets regner med prisen vil stige til 130 dollar fatet utover året, kanskje opp mot 160 dollar.

Oljeanalytiker Bjarne Schieldrop i banken SEB mener oljeprisen kan stige til opp mot 300 dollar fatet. Det betyr en pris på bensinen her til lands på rundt 35 kroner literen.

Prisen på gass vil også øke. Det betyr igjen høyere priser på elektrisk kraft.

Professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo, Einar Lie, skriver i en epost til Aftenposten at vi går mot stagflasjon i verdensøkonomien. Det betyr økte priser og økte renter.

Både Danmarks statsminister Mette Frederiksen og Sveriges statsminister Magdalena Andersson sa før møtet mandag at de ville ha en sanksjonspakke som var så streng som mulig.

– Det er uhyre viktig. Vi skal legge et så stort press på Russland som mulig for å få stanset krigen i Ukraina. Derfor er det viktig å få en sjette sanksjonspakke på plass, som også inneholder et oljeforbud og derfor vil være et effektivt våpen mot Russland, sa Mette Frederiksen.

Så langt har alle sanksjonspakkene EU har vedtatt hatt null innvirkning på krigen. De vil nok etter hvert ramme den russiske befolkningen. Men det er ikke slik at EUs sanksjoner og boikott får de til å skjelve i uniformsbuksene i Russland.

Høyere pris kompenserer et godt stykke på ve for mindre eksport av olje og gass. En del av olje og gassen får de etter hvert solgt til andre. Russland har selv stanset salget av gass til fem EU-land. Men fortsatt tror EU at sanksjonene de har holdt på med siden 2014 skal få Putin til å dempe krigslysten.

Sanksjonene rammer nå EU-landenes økonomi. De forsterker de negative konsekvensene Russlands angrep på Ukraina ville fått selv uten sanksjoner. De økende energiprisene får dramatiske konsekvenser for svake lands økonomi. I tillegg er en sultkatastrofe under oppseiling.

Det er om lag 30 innflytelsesrike land som representerer om lag halvparten av verdens befolkning som ikke har sluttet seg til sanksjonene mot Russland. De ser ikke på krigen som en klamp mellom demokrati og undertrykkelse, men som et oppgjør mellom Nato og Russland.

Om krigen fortsetter i flere måneder, vil EU møte et krav om å droppe sanksjonene og slik bidra til å få ned prisene på energi og mat.

På LO-kongressen har Jonas Gahr Støre forsvaret regjeringens energipolitikk. Støre sier som Orbán at tiltak må ses i sammenheng og at en må vurdere konsekvensene før en bestemmer seg tiltak.

Vi kan ikke kutte kraftkabler til Europa. Vi har inngått avtaler om leveranse om kjøp og salg av energi. De som krever at Norge umiddelbart skal kreve reforhandling av inngått avtaler, opptrer som populister av enkleste sort. Norge som soper inn milliarder på høye energipriser, har verdens dårligste forhandlingsposisjon.

Det finnes ikke en eneste grunn for Tyskland og Storbritannia til å gå med på å reforhandle avtalen. Ingen får tvunget Jonas Gahr Støre til å ta fatt på et så pass håpløst prosjekt.

Det regjeringen kan gjøre, er å ta et hardere nakketak på norske strømeksportører ved å definere strengere krav til fyllingsgrad i magasinene før strøm selges på markedet.