Dyrtids-budsjett for vanlige folk

­Når drivstoffprisen kryper oppover mot 30 kroner, er det vondt for regjeringen å ikke foreta seg noe. I en rekke land setter myndighetene ned avgiftene. Det kunne regjeringen lagt opp til i revidert budsjett. Når de ikke gjør det, er forklaringen at de frykter at renten skal bli satt ytterligere opp.

Norsk økonomi går godt. Folk har for mye penger mellom hendene. Prisene over hele linjen må økes, ikke minst på drivstoff, slik at vi må begrense forbruket.

I forrige uke kom meldingen om at prisveksten neste år forventes å bli over 4 prosent. I så fall ligger det an til reallønnsnedgang. Det var ikke det regjeringen hadde lagt opp til, ikke LO i lønnsforhandlingene heller.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum sa i vår at folk flest vil få bedre råd framover om vi bare klarer å unngå for høy renteøkning. Derfor varslet han at regjeringen ville føre en stram økonomisk politikk.

Tiden vil vise at Vedum tok feil. Fremdeles snakker regjeringen om at de vil bedre kjøpekraften til vanlige folk. Det er ikke det det legges opp til i revidert budsjett. Det er ikke noen tiltak her som kompenserer for økte priser.

Unntatt er de som trenger sosialhjelp eller bostøtte. Sosialstønaden justeres opp fra 1,3 til 3,4 prosent. Flere skal få bostøtte og karensåret for arbeidsavklaringspenger fjernes.

Om folk flest ikke merker mye til at det er deres tur, kan de notere seg at det skal brukes 500 millioner kroner til kollektivtrafikken for å omstille og unngå rutekutt i år og at kommune skal få mer for å kompensere for merutgifter i tilknytning til koronapandemien. Da blir det mer beskjedne kutt i kommunenes tjenestetilbud.

SV har fått regjeringen med på å øke utviklingsbudsjettet med 2,5 milliarder. Det skulle bare mangle. Det hører ingen steds hjemme at det skal kuttes 4 milliarder til verdens fattigste fordi rike Norge skal ta imot flyktninger fra Ukraina.

Det skal kuttes i store motorveiprosjekter. Hvilke og hvor mye det skal kuttes, blir klart når statsbudsjettet for 2023 skal legges fram.

SV har også fått gjennomslag for at tre oljeblokker i Iskanten ikke skal åpnes for leteboring. På denne måten gir SV en klar beskjed til regjeringen om at SV vil kreve endringer i oljepolitikken framover.

Etter tre ukers forhandlinger kan det ikke sies at SV har oppnådd mye. Grunnen er at regjeringen holder hardnakket fast på at budsjettet må være stramt for å hindre flere renteøkninger enn det Sentralbanken alt har varslet.

Regjeringen nekter å skille mellom bruk av oljepenger som er inflasjonsdrivende og bruk som ikke er det. Om regjeringen bruker flere milliarder til mat for millioner som vil bli rammet av sult på grunn av krig i Ukraina og sanksjoner mot Russland, fører ikke det til økt inflasjon og renteøkninger i Norge.

SV kunne stått hardere på for å hente mer ut fra Oljefondet til ikke-inflasjonsdrivende tiltak. Det bør legger opp til det i budsjettet for neste år. Denne gangen nøyde de seg med å øke bistanden med 2,5 milliarder.

SV kan hevde de er et parti som setter solidaritet høyt. Det er de fattige utenfor landets grenser og de fattigste i Norge som har størst grunn til å være fornøyd med revidert. Folk flest- de som tjener lite – har ingen grunn til å juble. SV og regjeringen satser på at folk forstår, eller i det minste godtar, at vi må leve med høye drivstoffpriser for å unngå noe som er enda verre, høyere rente.