Det plagsomme styringsansvaret

I meningsmålingen Norstats har gjort for Vårt Land øker Høyre oppslutningen med 3,2 prosent i mars og ender på 28,6 prosent. Ap klorer seg fast på 22,6 prosent, mens Sp faller til 6, 6 prosent.

Fra februar til mars har oppslutningen om Rødt falt fra 10,5 til 8,5 prosent, og SV faller fra 8,3 til 5,9 prosent.

Det er uten tvil krigen i Ukraina som er årsaken til at Nato-motstanderpartiene Rødt og SV faller. Det vil ta lang tid før velgervinden snur for dem.

Når Sp har mistet omtrent halvparten av oppslutningen de fikk ved valget i høst, skyldes det at de før valget skapte forventinger som de ikke er i stand til å innfri. Tilbakegangen ser ut til å fortsette. Sp er på full fart tilbake til det de alltid har vært, - partiet for bøndene og distrikts- Norge.

Sp får ikke Ap med på den grunnleggende kursendringen de ønsker. De oppnår ingen store seiere. De vinner ikke stemmer på at en del fylker blir oppløst eller at domstolsreformen kjøres i revers.

Sp har en mulighet i jordbruksforhandlingene. Det er ikke godt å si hvor mange milliarder staten må legge på bordet for at bøndene skal bli fornøyde. Helt fornøyd blir de garantert ikke, men de må bli så pass fornøyde at det kan bety et løft for Sp.

Støre kan oppnå et styringstillegg om han får markert seg som en statsminister som har kontroll.

Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum er enige om at det må holdes igjen på pengebruken. Det betyr at det neppe vil ligge noen vinnersaker i revidert budsjett eller i budsjettet for 2023.

Når Høyre øker oppslutningen, er forklaringen Erna Solberg mer enn Høyres politikk. Erna Solberg ser ut til å ha behold posisjonen som landets fremste kriseleder. Høyre har nå større oppslutning enn de jevnt over hadde under pandemien.

Når det gjelder krigen i Ukraina og den utenrikspolitiske situasjonen, imponerer Jonas Gahr Støre. Dette er hans spesialområde. Han har gjort en tabbe. Han sa nei til at vi skulle sende våpen til Ukraina, men to dager etter gjorde vi det. Velgerne godtok forklaringen. Nato-landene ble enige om at de som hadde muligheten, skulle gjøre det.

Vanligvis slutter velgeren opp om regjeringen når krig og krise truer. Slik er det ikke for regjeringen til Jonas Gahr Støre. Grunnen er at vi har to kriser som ikke nødvendigvis hører sammen.

Den ene krisen er knyttet til krigen i Ukraina, faren for at krigen skal spre seg og i verste fall ende med en atomkrig. Her er det bred oppslutning om regjeringens linje.

Den andre krisen som slo inn før krigen, handler om de økte strømprisene. Denne krisen har forsterket seg med økte priser på drivstoff, forventet prisøkning på matvarer og økte rentekostnader. Dagens Næringsliv har fått en bankøkonom til å beregne at en familie med to barn og høyt boliglån kan ende opp med økte kostander på 77 000 kroner på årsbasis.

Hva skal en finansminister si til slikt? Trygve Slagsvold Vedum sier han forstår at mange har det krevende nå og at han håper folk har planlagt for renteoppgang. Han vinner ikke mange velgere på en slik uttalelse. Men han legger til: «Min jobb er å sørge for at vanlige folk sitter igjen med mer å rutte med når året er omme, enn de gjorde før.»

Det løftet vil han bli minnet om flere ganger utover året. Det er langt fra sikkert han vil være i stand til å innfri det.

Jonas Gahr Støre kan ikke forvente seg stor framgang på meningsmålingene de nærmeste månedene, men han vil få mange muligheter etter hvert til å markere seg som kriseleder. Støre kan oppnå et styringstillegg om han får markert seg som en statsminister som har kontroll.

Vi har sett det gang på gang at det er det dominerende regjeringspartiet som kan nye godt at et styringstillegg.  Det er lite å hente for Trygve Slagsvold Vedum på å være finansminister slik situasjonen nå er.