Deltid - mer byråkrati mot uløselig problem

YS sitt arbeidslivsbarometer som legges fram i dag, viser at tre fjerdedeler av de som jobber deltid ikke ønsker seg en heltidsstilling. Det er bare 30 prosent som vil jobbe heltid. 30 prosent ønsker seg en større stillingsprosent enn de har.

Samfunnet trenger arbeidskraft. Slik sett er det et problem at vi ikke klarer å nyttiggjøre oss all den arbeidskraften som er disponibel.

Det er også uheldig at mennesker som gjerne vil jobbe heltid, ikke får gjort det. Politikerne har i årevis snakket varmt om behovet for flere deltidsstillinger. Det er et ønske eller et krav ingen er imot.

Kravet om flere heltidsstillinger er også begrunnet med at det først og fremst er kvinner som jobber deltid. I 2020 jobbet 37 prosent av kvinnelig sysselsatte mellom 20 og 66 år deltid. Det er mer enn dobbelt så stor andel som hos menn, der deltidsandelen var 17 prosent.

Den borgerlige regjeringen nøyde seg med å oppfordre alle arbeidsgiverne til å ansette flere i hele stillinger. Det gikk knapt framover med museskritt.

Nåværende regjering syntes ikke dette var godt nok og har tatt et grep. 1. januar fikk vi en lov som pålegger arbeidsgivere i offentlig sektor, private arbeidsgivere med mer enn 50 ansatte og private arbeidsgivere med mer enn 20 ansatte om de ansatte ber om det, om å kartlegge og begrunne deltidsstillinger. Hvis arbeidsgiver avdekker ufrivillig deltid, skal det settes inn tiltak.

Dette blir det i alle fall betydelig mer byråkrati av. Om det virker, vil tiden vise.

Det som garantert vil virke, er om bevilgningene til offentlig sektor blir økt. Om en hadde litt mer å gå på, kunne flere blitt ansatt i hele stillinger med klausuler om at en med behov også må jobbe på andre avdelinger.

Når det på en arbeidsplass med 10 ansatte er én som vil jobbe 50 prosent og én annen 80 prosent, er det ikke budsjettmessig dekning for å ansette en i 100 prosents stilling. Dette kan selvsagt et sykehjem gi beskjed til myndighetene om. Men hva er poenget? Er det ikke budsjettmessig dekning, så er det ikke det.

Det kan ende med at sykehjemsledelsen får tak i en som vil jobbe 50 prosent og tilbyr enn annen 30 prosent. Sistnevnte er misfornøyd og vil minimum ha 70 prosents stilling.

Slik er hverdagen for de som forventes å ansette flere på deltid. Det er et puslespill uten like å få bemanningsplaner til å gå opp.

Om økonomien tillater det, vil arbeidsgivere ansette i hele stillinger. Små stillingsprosenter er mindre lønnsomme fordi det følger kostnader med enhver ansatt.

Arbeidstakeres rett til redusert stilling står sterkt. Resultatet er flere deltidsstillinger. For de fleste er det til å leve med ettersom de ikke ønsker å jobbe heltid.

Menn og kvinner treffer sine valg. Det er ikke så mye arbeidsgiver kan gjøre med det, annet enn å ansette i heltid om det er økonomisk grunnlag for det.

– Vi har ubenyttede arbeidskraftsressurser som gjerne kunne tenkt seg å bidra mer. Det er en stor utfordring for oss alle, særlig når vi vet at det er knapphet på arbeidskraft og kommer til å bli det, sier nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, til Klassekampen.

Han mener det trengs en holdningsendring og at partene i arbeidslivet må samarbeide om å få det til.

Hva det skal gå ut på, er ikke godt å si. Han mener en del av løsningen må være økt grunnbemanning i velferdssektoren. Her er han på sporet.

Men regjeringen har ingen planer om å øke grunnbemanningen. De har nøyd seg med å lage regler som neppe får antallet heltidsansatte til å øke merkbart.