De overivrige kontrollørene

Den tillitreformen flertallet på Stortinget ivrer for å gjennomføre, og som ingen helt vet hva skal gå ut på, gjelder selvsagt ikke for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Her kan det se ut som om vi går mot høysesong for kontroll. Komiteen har kommet til at det slett ikke er sikkert at Finansdepartementet, ørnen blant departementene, har klart å holde seg til lover og regler når det gjelder ansettelsen av ny sentralbanksjef.

Når Stortinget ikke kan ha tillit til at finansråd Hans Henrik Scheel og hans byråkrater har styrt prosessen på en god måte, skyldes det at finansminister Trygve Slagsvold Vedum kan ha blandet seg inn på et altfor tidlig tidspunkt. Det kan til og med tenkes at Hadia Tajik, Aps nestleder som har sagt at hun to ganger har snakket med Jens Stoltenberg om stillingen som sentralbanksjef, nærmest har gitt beskjed til Vedum om at Ap vil at Stoltenberg skal få jobben. Vedum vil ikke ha på seg at han legger kjelker i veien for Stoltenberg, Jonas Gahr Støres gode venn.

Så Vedum kan ha gitt beskjed til Scheel om å lage en stillingsutlysning som gjør at knapt noen kan bli bedre kvalifisert til stillingen enn Jens Stoltenberg.

Og hva med Nicolai Tangen? Har han spist middag både her og der, kanskje også lunsjer, og hvem vet om han har tatt telefoner og sendt eposter for å få tauet inn Stoltenberg på det staslige kontoret på Bankplassen? En kan aldri vite hva som er på gang når pengemannen Tangen er blitt kjent med nettverksløven Knut Brundtland.

Lederen av Kontrollkomiteen, Høyres Peter Frølich, har fått med seg hele komitéen i kravet om å få vite absolutt alt, alt som er sagt, gjort og tenkt. Kun drømmer er unntatt. De har samlet seg om 17 spørsmål til Trygve Slagsvold Vedum og fire til Jonas Gahr Støre.

Komitéen kommer til å bli skuffet over svarene. Vedum sier på Politisk Kvarter i dag at han ikke akter å opplyse om hvem i regjeringen han  snakker med. Det har Kontrollkomitéen ingen ting med.  

Vedum kommer ikke til å opplyse om hvem som skrev utkast til stillingsutlysningen, hvem som bearbeidet den og hvem som har deltatt i prosessen. Han kommer heller ikke til å utlevere det som måtte være av skriftlige vurderinger av søkerne.

Vedum kommer til å si minst mulig. Han vil argumentere med at det er lite han kan si om en ansettelse som det vitterlig er regjeringens oppgave å foreta. For Vedum og Scheel er dette å nærmest å betrakte som en ikke-sak, fordi det ikke er kommet fram en eneste opplysning som tyder på at lover og regler er brutt. Det er spekulasjoner som rir opposisjonen.

Ansettelsen at Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er kontroversiell. Men både Vedum og Scheel har passet på at de ikke skal kunne bli tatt i å gjøre formelle feil.

Jonas Gahr Støre har meldt seg inhabil i ansettelsesprosessen. Kontrollkomitéen vil be Støre redegjøre for tidspunkter og innholdet i all sin kontakt med alle medlemmer av regjeringen og Stoltenberg om ansettelsen. Det kommer de ikke til å få. Støre har alt sagt til mediene det han har å si.

Ansettelsen at Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef er kontroversiell. Men både Vedum og Scheel har passet på at de ikke skal kunne bli tatt i å gjøre formelle feil.

Når svarene fra Vedum og Støre kommer, vil Ap og Sps representanter være fornøyd. Det vil ikke Frølich og opposisjonen. Grunnen er at dette er politikk, ikke kontroll av forvaltningen.

Opposisjonen burde hatt vett til å la denne saken handle om det var riktig og klokt å ansette Jens Stoltenberg som ny sentralbanksjef. Istedenfor slår Peter Frølich i løse luften.  Høyre og Frp må være av den oppfatning at de har en del å vinne politisk på å forlenge debatten om ansettelsen ved å kjøre den ut i kontrollsporet.

De forsøker også å lage et problem av at Støre vil være inhabil i en rekke saker som har med Norges Bank å gjøre. Det vil han neppe være. Det er forskjell å være inhabil i en ansettelse og å forholde seg til den som blir ansatt i ettertid. Å bli utnevnt til en stilling, kan ses på som en fordel eller en påskjønnelse. Det skal ens familie og venner ikke være med på.

I Støres tilfelle betyr ikke hans vennskap med Stoltenberg at han ikke kan delta i behandlingen av saker som er av interesse for Norges Bank.

Lovavdelingen kan ikke nedlegge forbud mot at Støre og Stoltenberg kan gå alene på tur eller oppholde seg alene i samme rom. Det kan selvsagt ikke utelukkes at Støre forsøker å grine seg til en rentenedsettelse før valget om det står elendig til på meningsmålingene. Vi har tillit til Støre ikke forsøker seg på det og at Stoltenberg ikke vil la seg påvirke. Om Frølich ønsker det aldri så mye, kan han ikke kontrollerer hva de to snakker om, med mindre de påmonteres avlyttingsutstyr.

Frykten for at Norges Bank skal miste sin selvstendighet med Stoltenberg som sentralbanksjef er betydelig overdrevet. I praksis har Stoltenberg ingen mulighet til å fastsette renten på politiske premisser. Det er et kobbel av skarpskodde økonomer som leverer premissene for om renten skal settes opp eller ned. Beslutningen fattes i en komité hvor Stoltenberg bare er en av flere stemmeberettigede.

Norges Banks uavhengighet handler om at regjeringen ikke skal gi instruksjoner til ledelsen av banken. Norges Bank har en selvstendig stilling som andre offentlige etater og tilsyn ikke har. Vi har gode erfaringer med at regjeringen tar seg av finanspolitikken og Norges Bank pengepolitikken.

I sin årstale er det tradisjon for at sentralbanksjefen kommenterer saker som mange vil mene befinner seg på politikkens banehalvdel. Det er ikke vanntett skott mellom pengepolitikk og finanspolitikk. Skulle Stoltenberg bevege seg for langt over på politikkens banehalvdel, vil han få høre det. Han vil neppe se seg tjent med å høste beskyldninger om at han forsøker å spille en politisk rolle. Om Stoltenberg vil kjenne at det rykker i hans politiske gen, vil han uttale seg friskere om internasjonal økonomisk politikk enn det hans gode venn, Jonas Gahr Støre, må streve med.