Budsjettkutt, men ikke til helse

Under koronakrisen har myndighetene utnyttet folks frykt for død og sykdom som begrunnelse for strenge smitteverntiltak. Flertallet av befolkningen hadde støttet enda strengere tiltak. Det var et mindretall som jevnt over mente myndighetene tok for sterkt i.

Koronakrisen har sannsynligvis økt folks forventninger til at myndighetene skal beskytte oss mot sykdom og død, om det er mulig. Det skal ikke stå på pengene. Det mener i alle fall flertallet av velgerne.

Sykehusene gikk stort sett med overskudd under pandemien blant annet som følge av at de behold store deler av bevilgningene, men behandlet færre pasienter. Nå trappes aktiviteten opp, utsatte behandlinger skal gjennomføres. Sykehusene er tilbake i det normale slitet med å forholde seg til stramme budsjetter.

Siden 2014 har det vært et mål at veksten innen rus og psykiatri skal være høyere enn innen somatikken. Riksrevisjonen har slått fast at det ikke har skjedd.

Helsedirektoratet peker på at det innen psykisk helsevern for barn og unge har vært 26 prosent økning i antall henviste pasienter gjennom pandemien.

Nå står pasienter med psykiske problemer i milelange køer. Vi er ikke i nærheten av å ha det antallet psykologer som trengs. 

150 000 mennesker i landet mangler fastlege. Av disse har 42.000 ikke hatt fastlege på ett år. Vi må forvente dette tallet vil øke, fordi antallet fastleger synker. Flere med et visst anlegg for pessimisme, mener det er nummeret før fastlegeordningen bryter sammen.

Sykehusene opplever en bemanningskrise. Behovet for nye sykepleiere vil bli enormt de kommende årene.

Sykehusene frykter et lønnsoppgjør som blir langt dyrere enn de 3,3 de har budsjettert med.  

Helsedirektoratet opplyser at mer enn halvparten av kommunene under pandemien har omdisponert ansatte innen psykisk helse og rus til smittevern og vaksinering.

Nå står pasienter med psykiske problemer i milelange køer. Vi er ikke i nærheten av å ha det antallet psykologer og helsepersonell som trengs. Riksrevisjonen pekte i fjor på at tilgangen på psykisk helsehjelp er uforsvarlig lav i en rekke kommuner.

Det skal bygge flere større sykehus. Det skjer i en tid der prisene på stål, betong og andre byggevarer skyter i været. Prisene kan falle noe, men de vil forbli betydelig høyere enn det de var for få år siden. Budsjettene for de  sykehusbyggene som er planlagt, vil sprekke med milliarder.

Regjeringen mener det er nødvendig å øke bevilgningene til Forsvaret. De regner med at det vil koste fem milliarder å ta imot 30-50 000 flyktninger fra Ukraina. Prisveksten på en rekke varer vil også merkes i de offentlige budsjettene. Det hjelper på at vi tjener i bøtter og spann på de høye energiprisene, men vi kan likevel ikke hente for mange oljemilliarder inn i økonomien.

Derfor sier Jonas Gahr Støre at regjeringen må prioritere hardere. Vi må forberede oss på kutt i budsjettene på flere områder. Men regjeringen tåler ikke kutt innen helse. De bør legger opp til en omfattende omstilling som kan gi økt effektivitet og lavere kostnader. Lite tyder på at regjeringen har planer om det. De styrer stort sett i samme spor som Erna Solbergs regjering, men øker sykehusbudsjettet med noen hundre millioner.

De største endringene vil private aktører merke, Det er ikke godt å si hvor langt regjeringen vil gå i å frata de private aktørene tjenester som det offentlige betaler for.