Bremse på våpenhjelp til Ukraina

­Regjeringen bestemte seg uten nevneverdig saksbehandling for å skrote prinsippet om at vi ikke forsyner land som er i krig med våpen. I denne saken kan ingen kritisere regjeringen for å være for treg, selv om Jonas Gahr Støre ikke ga klarsignal første gangen han ble spurt om hva regjeringen ville gå inn for.

Da NATO ba alle medlemslandene støtte Ukraina med våpenhjelp, var det aldri tvil om hva regjeringen ville lande på.

Det var derimot tvil om hva SV ville lande på. Først sa partileder Audun Lysbakken nei. Deretter oppdaget SV at Russlands invasjon ble en tung tid for NATO-motstandere og andre som ikke helhjertet ville støtte Ukraina. Å ikke gi våpen ble utlagt som en usolidarisk handling mot et folk som ble angrepet uten grunn.

Meningene i partiet var delte. Det endte med at landsstyret konkluderte med at Norge og NATO kunne sende våpen til Ukraina så lenge de var defensive.

SV besitter ikke spesiell høy våpenteknisk kompetanse, så det fulgte ikke med en definisjon på hva et defensivt våpen er for noe.

Norge bidro først med panservernmissiler, antiluftskyts og ammunisjon. Deretter overleverte vi M109 artillerivåpen som vi ikke lenger har bruk for selv.

Nå har vi levert det meste av det vi har av militært overskuddsmateriell. Vi må nå kjøpe de våpen og den ammunisjonen vi vil sende til Ukraina. Det må inn på statsbudsjettet, med andre ord.

Klassekampen har ringt rundt til medlemmene av landsstyret i SV. De konstaterer at et mindretall mener forutsetningene for våpenhjelpen er endret. De argumenterer med at de våpnene Ukraina ber om, og som NATO nå forsyner dem med nå, ikke er våpen til forsvar. De er like mye angrepsvåpen.

Landsstyremedlem Heming Olaussen sier til Klassekampen at det er uklart hva defensive våpen er. Det har han selvsagt rett i.

SV er ikke helt på jordet. Særlig USA har forsynt Ukraina med rakettvåpen. Samtidig har de gjort det klart at disse våpnene ikke skal brukes til å angripe mål i Russland. De skal bare brukes til å angripe russiske styrker i de områdene de har okkupert.

Partiledelsen i SV ønsker ikke en ny debatt om våpenleveranser til Ukraina. De hevder at det Norge har forsynt Ukraina med, er i tråd med det SVs landsstyre har vedtatt.

Angrep er som kjent det beste forsvar. Ukraina trenger våpen de kan angripe fienden med. Debatten i SV er i ferd med å kjøre seg inn på et sidespor.

Debatten framover vil handle om hvor mye våpen til Ukraina NATO-landene kan ta seg råd til. Behovet er fortsatt meget stort.

For tiden er det en stillingskrig som utspiller seg i Ukraina. Ukraina har varslet en offensiv for å drive Russland ut av områdene de har okkupert. Det må i tilfelle skje i løpet av september, sier ekspertene. For krig blir mer komplisert når frost og snø melder seg.

Nå forsyner Nato-landene Ukraina med våpen – «for de skal vinne», som alliansens generalsekretær Jens Stoltenberg sa denne uka.  Om vi ender der at Ukraina ikke gjør framgang eller taper ytterligere terreng, kan en «det nytter ikke»-holdning spre seg. Det kan påvirke viljen til å forsyne Ukraina med mer våpen.

Nato-landene er i økonomisk krise. Når de nå ikke har mer utrangert materielle å sende til Ukraina, men må kjøpe nye våpensystemer og ammunisjon, blir det en diskusjon om hva statene skal prioritere å bruke penger på.

Her vil befolkningen, som plages av økende priser på energi og mat blant annet, ha et ord med i laget.