Boris Johnson – maktens ansikt

­Det finnes mennesker som under storm og uvær, makter å se det positive i at det ikke er en orkan som har rammet dem. Storbritannias statsminister, Boris Johnson, er en slik type.

Han sier seg strålende fornøyd med at et mistillitsforslag mot ham ikke fikk flertall. Det var ikke mer enn 41 prosent av de konservative parlamentsmedlemmer som i går stemte for å kaste ham. Slik kan en mann som er godt trent til å leve med splid og spetakkel se det.

Boris Johnson mener han har sterkere støtte nå enn da han kom til makten i 2019. Normalen for ham som statsminister er å ha en sterk opposisjon innad. Han bryr seg ikke. Nå skal farten settes opp for å få banket igjennom politikk, sier Johnson.

I flere måneder har det vært krefter i hans eget parti som har tatt til orde for at han bør trekke seg. Dette har vært en belastning både for ham og Det konservative partiet. De har tilbakegang på meningsmålingene og Boris Johnsons popularitet er på et bunnivå.

Etter avstemningen i går er han fredet i minst et år. Johnsons kritikere i eget parti kan nå velge å gå stillere i dørene eller de kan fortsette som om ikke avstemningen i går betyr noe vesentlig. De fleste vil sannsynligvis velge å se situasjonen an.

Det gir Johnson en mulighet til å legge større vekt på å samle partiet. Om Johnson turer fram som om ingen ting har hendt, er det fare for at han kan gå mot en ny mistillitsavstemning om et år. Da må kritikerne finne noe annet å henge kritikken på enn festene under pandemien og boten han er ilagt for brudd på koronareglene.

Johnson kan bli anklaget for å ha snakket usant til både Dronningen og parlamentet. Det ender fort opp i en diskusjon om tolkninger av hva som ble sagt. Det er neppe nok til en ny avstemning om mistillit.

Det er valg i 2024. Hvis de konservative skal holde en offentlig strid rundt Boris Johnson gående, er det stor fare for at de kan tape valget. Boris Johnsen trekker seg ikke før han får et flertall imot seg.

Hvis Johnson fortsetter å være like upopulær hos velgerne som han er nå, har de konservative et problem. Da bør debatten handle om de er tjent med å finne seg en ny partileder, ikke om fester under koronatiden.

Hvis Johnson akter å gå til valg for en ny periode som statsminister, må han skjerpe seg. Han må legge større vekt på å bygge det konservative laget. Han kan ikke dure i vei uten å sørge for sterkere forankring i partiet for den politikken han vil føre.

Johnson tåler ikke flere eksempler på at han ikke tar det så nøye med lover og regler. Han må opptre på en måte som gjør ham mer spiselig som Storbritannias mektigste mann.

Boris Johson kan turnere makt. Den som har en solid maktbase for sitt virke, sitter temmelig trygt. Men maktbasen er i ferd med å svikte for Johnson. I en slik situasjon må en leder være opptatt av å bygge tillit. Til det hører det med å innrømme feil og vise ydmykhet, ikke skryte av at han har seiret i en avstemning om mistillit. Det er kun dersom Johnson klarer å opptre på en måte som bygger tillit, han vil klare å beholde makten.