Beholder høye leder-lønninger

­SV og Sp må ha misforstått det som står i Hurdalsplattformen om lederlønninger. De har oppfattet det slik at lederlønningene i offentlig sektor skal ned siden de har økt mer enn lønnen til ansatte de siste ti årene.

Det var ikke bare under valgkampen Trygve Slagsvold Vedum sa at han ikke ser noen grunn til at ledere i staten skal tjene mer enn statsministeren. Han sa det også etter det ble klart at Ap og Sp skulle danne regjering. Så sent som i oktober i år, etter han var blitt finansminister, sa Vedum at han ville fryse lønnen til de lederne i staten som tjener mest. Det er om lag 300 som tjener mer enn statsministeren.

Så parlamentarisk nestleder i Senterpartiet Geir Pollestad hadde all grunn til å tro at han la seg på regjeringens linje da han sa til Dagens Perspektiv i vinter sa at ansettelsen av ny kringkastingssjef var «en utmerket anledning» for å vise at regjeringen legger om lederlønnspolitikken.

SVs Kathy Lie, som sitter i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, synes et nivå under eller i nærheten av statsministerens inntekt på 1,7 millioner kroner burde være mer enn nok til å kunne rekruttere gode nok kandidater.

Så feil kan politikere ta. Vibeke Fürst Haugen dobler nesten lønnen når hun går fra jobben som direktør i Marienlyst-divisjonen til å bli NRK-sjef. Hun får en årslønn på 3.385.900 kroner. Det er om lag tre prosent over det Thor Gjermund Eriksen tjente.

Om styret blir bedt om å begrunne lønnsfastsettelsen, vil de si at de følger statens regler som sier at lønnen ikke skal være markedsledende. De kan da vise til at TV2-sjef Olav T. Sandnes tjente 6 millioner kroner og VG-redaktør Gard Steiro 4,4 millioner i 2019.

Med en omsetning på over 6 milliarder er NRK landets største enkeltmedium. Sånn sett er det ingen ting å si på at kringkastingssjefen tjener 3,3 millioner. Det teller ikke at 97 prosent av inntektene kommer fra skattebetalerne.

Det er sammenlikningen av omsetning og antallet ansatte som er driverne i at lederlønningene etter hvert ligger skyhøyt over det ansatte tjener. Derfor tjener sjefene for de regionale helseforetakene godt over 2 millioner kroner.

Vibeke Fürst Haugen hadde tatt jobben om hun hadde fått 2, 5 millioner kroner i årslønn. Det ville gitt et betydelig lønnshopp og hadde vært en mer passende lønn for virksomheter som skattebetalerne finansierer. Avstanden i lønn fra kringkastingssjefen og ned til lederne på nivå to er dessuten langt høyere enn den trenger å være.

Når kulturminister Annette Trettebergstuen ikke har villet blande seg inn, kan det ha sammenheng med at dette er styrets ansvar og at de ikke er utarbeidet retningslinjer for hva Hurdalsplattformen skal bety i praksis.

Kanskje det også har spilt inn at det ikke ville tatt seg pent ut om en kvinnelig kringkastingssjef skal tjene mindre enn en mann i samme stilling.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har viktigere ting å bale med enn lederlønninger. Det er heller ikke Finansdepartementet som har ansvaret for å lage nye retningslinjer for lederlønninger i Hurdalplattformens ånd. Det ligger i Næringsdepartementet for næringslivet og i Kommunal- og moderniseringsdepartementet for stat og kommune.  

Samferdselsminister Jon Ivar Nygård (Ap) har lest både Hurdalsplattformen der det står at «det skal lages retningslinjer med sikte på å få lederlønningene ned slik at forskjellene mellom ledere og øvrige ansatte blir mindre.» og at det skal «føres en lederlønnspolitikk i selskaper med staten som hel- eller deleier basert på moderasjon, hvor bonuser begrenses kraftig og ses på som en del av en lederes samlede lønnsavtale.»

Nygård har også lest årsmeldingen til VY. Her framgår det at konsernsjefen tjener 3,7 millioner kroner og at det er syv andre ledere i selskapet som tjener over to millioner kroner. Disse kan få en bonus på tre månedslønner i tillegg til fastlønnen. Dette vil Nygaard ha en slutt på.

– God lønn er det allerede i lederstillingene. Jeg mener det er unødvendig å legge bonusordninger på toppen av det. Det har etter min mening ingen hensikt i den typen selskap, sier samferdselsministeren til VG.

Styreleder i Vy-gruppen, Berit Svendsen, sier til VG at styret vil drøfte utspillet fra Nygård. Det kan være at styret dropper bonusene og nøyer seg med å øke den faste lønnen med 3,7 prosent. Det blir et lønnstillegg på over 70 000 kroner. Det er ikke mange som får slike tillegg i år.

Det kan også være at styret velger å øke den faste lønnen siden bonusene bortfaller. Det vil være å utfordre Nygård. Da kan han svare med å sparke hele styret.

Ap og Høyre er landets styringspartier. De er systemtro. Derfor er utviklingen i lederlønninger omtrent den samme enten det er Ap eller Høyre som styrer. Senterpartiet har vært tydelige på at de vil ha endring. Det spørs om det får Ap med på noe annet enn retorikk.