Arbeidsmiljøloven kan brytes
I fjor ble det avdekket grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Folkehelseinstituttet. Det møtte direktør Camilla Stoltenberg med et skuldertrekk. Jobben måtte gjøres. Ressursene strakk ikke til. De var avhengig av ansatte som sto på langt ut over det loven tillater. Arbeidsmiljøloven er ikke skrudd sammen for å håndtere en koronapandemi.
Loven sier at arbeidsgiver kan pålegge 10 timer overtid i løpet av 7 dager, 25 timer i løpet av 4 sammenhengende uker og 200 timer innenfor en periode på 52 uker.
Disse bestemmelsen brytes oftest innen helse- og omsorgssektoren. Vi snakker om godt over 100 000 brudd per år. Noen av dem er ubetydelige, andre temmelig grove.
Grunnen til at loven brytes så ofte på sykehusene, er at bemanningen er for lav. Når noen blir syke eller slutter, makter de ikke å fylle på med vikarer og ekstravakter raskt nok. Sykepleiere kan ikke plukkes fra trær. De er like vanskelig å finne som multer, hvis en ikke vet hvor en skal gå.
Under koronaens herjinger de siste to årene, har tusenvis av sykepleiere blitt pålagt doble vakter, jobbet langt over det som er tillatt eller fått inndratt ferie. Det har vært nødvendig for å sikre pasientenes liv og helse.
Liv og helse er viktigere enn å følge lovens bokstav. Politikerne aksepterer at det er slik.
Alt for mange innen helse- og omsorgssektoren er blitt pålagt langt mer overtid enn de ønsker. Dette fører til at flere slutter i yrket. De orker ikke en jobb pregete av at ressursene er for få til vanlig og at de i tillegg må jobbe mer enn de ønsker. Regjeringen må raskt få gjort noe med bemanningssituasjonen på sykehusene for å hindre at for mange går ut av yrket.
Regjeringen sier at de vil spille på lag med arbeidsfolk. I går fikk de gjennomslag i Stortinget for at det ikke lenger skal være tillatt med midlertidige stillinger. De vil også begrense innleie av arbeidskraft. De krever også at det skal bli flere deltidsstillinger.
På papiret styrker dette arbeidstakernes posisjon. Men det blir ikke flere jobber av det. Arbeidsmarkedet er vanskelig å regulere, fordi det avgjørende er hva bedrifter finner lønnsomt.
En tillitsreform basert på at ansatte og arbeidsgiver kan få større frihet når det gjelder arbeidstid, vil bidra til en merkbart økt verdiproduksjon.
Regjeringen bør begynne med å rydde opp i offentlig sektor. Her florerer det med deltidsstillinger, og på flere sykehus leies det inn arbeidskraft i bøtter og spann.
En rekke bedrifter melder om en så sterk økning i sykefraværet at det truer virksomheten. Postnord meldte i forrige uke at sykefraværet var oppe i 60 prosent enkelte steder.
Når sykefraværet truer virksomheten ved at produksjon stopper opp, samarbeidspartnere og kunder rammes ut over det akseptable, må ansatte kunne pålegges overtid ut over det loven legger opp til.
Det beste er om ansatte som har tid, lyst og krefter melder seg til ekstraordinær innsats. Ansatte som har barn eller andre forpliktelser, bør slippe overtid. Når noen slipper, må andre jobbe mer. Det er slik enkelte får mange timer overtid.
Utgangspunktet i Arbeidsmiljøloven er at overtid helst ikke bør forekomme. Men arbeidsgiver har altså rett til å pålegge en viss mengde overtid.
En del ansatte ønsker å jobbe langt ut over normal arbeidstid. De vil tjene mer penger eller de synes jobben er noe av det gøyeste de holder på med.
Det finnes ansatte som gjerne tar flere helgevakter. Noen som er skilt vil gjerne jobbe mest mulig den ene uka og heller litt mindre den uka de har ansvar for barna.
En stor del av verdiskapingen i Norge er et resultat at mennesker som i liten grad bryr seg om arbeidstidsbestemmelser. En gründer jobber gjerne skjorta av seg for å lykkes. Noen vil drive for seg selv for å kunne jobbe mye når oppdragene står i kø og mindre når etterspørselen er lav.
Vi mangler kvalifisert arbeidskraft i mange sektorer, men vi mangler ikke ansatte som gjerne jobber mer enn 25 timer ekstra i måneden.
Arbeidsmarkedet i dag er et annet enn da Arbeidsmiljøloven ble snekret sammen. Regjeringen bør vurdere endringer som i større gard kan gi en bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene.
Det bør ikke legge opp til at arbeidsgiver kan pålegge ansatte mer overtid enn det som en tillatt i dag. Men ansatte bør kunne få jobbe ut over arbeidstidsbestemmelsene dersom de ønsker det.
Vi må utnytte arbeidskraftressursene best mulig. Ansatte er i ulike livssituasjoner og har ulike behov. Standard avtaler passer ikke for alle og enhver.
En tillitsreform basert på at ansatte og arbeidsgiver kan få større frihet når det gjelder arbeidstid, vil bidra til en merkbart økt verdiproduksjon.
