60 grønne, statlige industrimilliarder hjelper

Regjeringen har blitt kritiserte for å slå rundt seg med ambisiøse mål langt fram i tid på klimapolitikkens område. Sp og Ap klarer å bli enige om tydelige på mål langt fram. Det er på tiltakssiden det spriker, ikke bare mellom Ap og Sp, men mellom de ulike partiene.

Politikerne kan snakke seg varme om offensive mål. Det er fint lite verd dersom tiltak kommer i bakleksa.

Det grønne industriløftet som regjeringen lanserte i går, er av en annen støpning. Innen 2025 skal staten bidra med 60 milliarder kroner til såkalt «risikoavlastning» knyttet til selskaper som vil drive fram det grønne skiftet. 60 milliarder på tre år. Det lukter det fugl av.

Jonas Gahr Støre og Jan Christian Vestre la fram veikartet for grønn industri på Rosenberg Verft i Stavanger i går. Det er 100 innspill, tiltak og forslag som er basis for kartet. Kartet er med andre ord delvis en plan, delvis en mulighetsstudie som angir en retning. Veien skal bli til mens en går.

Det handler ikke om at staten skal svinge seg opp som industriherre. Staten skal heller ikke sette seg i førersetet i en rekke nysatsinger. Det holder med at staten tar plass i baksetet. Det investorer, gründer og eksisterende bedrifter som må ta styringen.

Regjeringen peker på sju områder der de er rede til å stille med kapital: havvind, hydrogen, karbonfangst- og lagring (CSS), batterier, maritim industri, skog-, tre og bioøkonomi og prosessindustri.

Høyre er lunkne til regjeringens offensive satsing. De frykter at staten blir for ivrig til å støtte alt mulig som viser seg ikke å ha livets rett. Tradisjonelt har Høyre advart mot en aktivistisk industripolitikk som ofte har vært begrunnet med å sikre arbeidsplasser.

Bedrifter bør klare å kjøre selv uten statlige støttehjul, understreker Høyre gang på gang. Og de minner om at prosjekter med potensial for god lønnsomhet, tiltrekker seg private investorer.

I en situasjon preget av mangel på arbeidskraft er det ikke statens oppgave å redde bedrifter. Det er ikke det det grønne industriløftet handler om. Det handler om å stimulere til en rasker og sterke satsing på grønn industri.

Staten bør i noen tilfeller gå inn med støtte. I andre tilfeller bør en gå inn på eiersiden, aldri som største eier. Det er investorene som må sitte i forsetet. Statens plass er i baksetet. Og staten må la investorene styre slik de mener er best, for eksempel når det gjelder lønn og bonuser.

Det er ikke er mål at staten skal ha en større eierandel i norsk industri. Derfor bør staten selge seg ut når en er over i en stabil driftsfase.

Framfor å føre debatten på et prinsipielt plan,  bør den tas i tilknytning til de enkelte prosjektene eller satsingsområdene.

Jobben er ikke gjort om regjeringen sier de står klar med 60 milliarder kroner. Det må føres en politikk som stimulerer investorene til å satse og som fører til en effektiv bruk av de arbeidskraftsressursene vi har.