Vedums kalde skulder til SV

Fram mot valget vil mediene utallige ganger skrive om hvem Jonas Gahr Støre vil få med seg i en regjering dersom de borgerlige mister flertallet.

På sett og vis er det en debatt vi kunne spart oss, for vi får neppe et mer presist svar enn at «det vil valgresultatet vise».

Partiene har posisjonert seg med hensyn til hvem de vil samarbeid med.

Jonas Gahr Støre har gjort det klart at Ap vil danne regjering med SV og Sp. Rødt vil ikke inn i en regjering. MDG er i prinsippet åpen for å gå inn i en regjering, men de snakker så pass høyt om betingelser at det ikke vil bli noe av. De har dessuten mer en nok med å krype over sperregrensen.

Audun Lysbakken var helt til i vinter i tvil om lykken for SV er å havne i regjering med Ap og Sp. Det siste halve året har SV gjort det så pass bra på meningsmålingene at Lysbakken kjenner på styrke både i bein og armer.

Etter landsmøtet i vår er det klart at SV vil i regjering, men ikke for enhver pris.

De vil at medlemmene skal bestemme. Slik må det være i et grasrotparti som SV, sa Audun Lysbakken. SV-grasrota kan altså komme til å si nei slik at Jonas Gahr Støre ikke får den flertallsregjeringen han ønsker seg.

Er det noe høyrefløyen i Sp ikke er interessert i, er det å sitte i en regjering der SV får stort gjennomslag.

Senterpartiet skal i regjering. Det finne selvsagt noen som mener det ikke må skje for enhver pris.  Sp har alltid søkt politisk makt. De er ikke er «seminarparti» som er mer opptatt av politiske tanker enn politisk gjennomslag.

Mens Jonas Gahr Støre snakker varmt om en ny rødgrønn regjering, viser Trygve Slagsvold Vedum SV en kald skulder. Vedum vil danne regjering med Ap. Det får holde. De andre partiene får bli støttepartier. De har ikke noe valg, for de vil heller ha Jonas Gahr Støre enn Erna Solberg.

Det er forståelig og strategisk klokt av Sp å innta denne posisjonen. Sp har de siste årene plukket velgere både fra høyresiden og venstresiden, men ikke fra SV og MDG.

For Sp er SV, MDG og Rødt ytterpartiet som en ikke bør samarbeide med mer enn nødvendig.

Det gir mening å hevde at Ap har en venstre og en høyrefløy. Det samme har Sp. Ettersom Sp har vokst de siste årene, kan dette bli tydeligere.

Er det noe høyrefløyen i Sp ikke er interessert i, er det å sitte i en regjering der SV får stort gjennomslag.

Trygve Slagsvold Vedums drøm er at Ap og Sp får flertall alene. Da slipper ikke Audun Lysbakken inn regjeringsdøren.

Selv om Ap har beveget seg noen hakk til venstre, har Jonas Gahr Støre neppe noe imot at Sp framstår som en tydelig motvekt til SV. Da blir Ap stående i midten i flere saker. Det er en grei posisjon for en statsminister. 

I dag lister NTB opp syv saker som splitter Sp: Om Vedum skal lanseres som statsministerkandidat, OL-søknad, foreldrepermisjon, skolemat, avgifter på elbiler, karbonavgift og abort.

Uenigheten i disse saken er håndterbar. I Sp er de kloke nok til å forstå at det må vises vilje til finne løsninger som kan samle partiet tre måneder før et valg.

Skal Sp beholde den framgangen de har skaffet seg og gjerne øke oppslutningen fram mot valget, må Trygve Slagsvold Vedum få bred støtte for sin linje.

Vedum er bevisst uklar på flere områder. Det gjelder for eksempel når det gjelder avgifter og skatt. Det bidrar til en uklar klimapolitikk. Hvordan Sp har tenkt å få ned klimagassutslippene uten å øke CO2-avgiftene er en gåte.

Den tid, den sorg, tenker Vedum, om hva det er realistisk at Sp får gjennomslag for. Han ser seg ikke tjent med å komme Ap eller SV mer i møte i valgkampen. Han vil kjøre fram blank Sp-politikk.

Trygve Slagsvold Vedum har erfart at det er håndfast kritikk av regjeringens politikk og store ord om hva Sp vil foreta seg som fører fram. Når det går mot valg, har Sp de milliardene de trenger. Han vil avvise og svare på spørsmål om hva han vil prioritere om han skulle ende opp som finansminister.

Tydelighet i politikken er et tveegget sverd. Det kan støte noen fra deg og trekke andre til deg. Det gjelder å finne de rette sakene å være tydelig på. Det har Slagsvold Vedum vært god til.