Varsling som maktkamp

Fylkesleder Dagfinn Olsen i Nordland Frp vant en kampvotering mot nåværende stortingspolitiker og tidligere olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg og blir stående øverst på nominasjonslisten.

Få timer før årsmøtet ble avviklet, mottok fylkeslaget en melding om at det ville bli åpnet en varslersak mot Olsen.

Et enstemmig fylkeslag valgte å ikke informere nominasjonsmøtet.

– Dersom nominasjonsmøtet hadde blitt orientert om varslersaken, kunne det endt opp med å påvirke kampvoteringen, sier fylkesleder Dagfinn Olsen i Nordland Frp til NRK.

Det har han helt rett i. Han vet ikke hvem som har varslet og hva det dreier seg om.

Han betegner varselet som en «drittpakke» der poenget var å hindre at han fikk førsteplassen på nominasjonslisten.

Etter det NRK erfarer mener flere at Olsen skal ha en tøff og udemokratisk lederstil. Han skal også ha lovet motytelser i form av frikjøp på fylkestinget hvis han ble stemt på.

Olsen avviser kategorisk at han har lokket noen til å stemme på seg. Han sier også at han ikke har noen metoo-sak hengende over seg.

Fylkesstyret mente det ville vært å legge spekulasjoner til grunn om nominasjonsmøtet skulle ha blitt informert.

Skal en drive skikkelig saksbehandling, må en først finne ut av hva saken dreier seg om, hva som er fakta og hva som påstås.

Politisk kommentator Svein Sneve i Avisa Nordland sier til NRK at nominasjonsmøtet burde vært orientert. Det er ingen andre enn nominasjonsmøtet som kan avgjøre om det skal tas hensyn til varslene.

Dette er en typisk reaksjon fra mediene når det gjelder varslersaker. Er det en kjent person det varsles om, er mediene raskt på. Saken rundt Giske viste også at de lar anonyme varslere stå fram med sine anklager.

I slike saker er det fort gjort å se det en vil se. Støttespillere ser ikke noe problem. Politiske motstandere reagerer sterkt.

Den det blir varslet om blir raskt rettsløs om en varslersak tar av.

Derfor vil styret se det som et poeng å holde mediene unna så lenge som mulig.

Et varsel som blir kjent få timer før en viktig nominasjon, ville ganske sikkert blitt en mediesak som hadde fått bein å gå på.

Det er tvilsomt om Olsen hadde blitt valgt.

Nå får saken et etterspill på den måten at flere tar til orde for at nominasjonsmøtet burde vært informert. Men gjort er gjort, og spist er spist.  Olsen står øverst på listen.

Nå skal varslersaken behandles i organisasjonen. Olsen sier han ikke har noe å frykte. Det vil tiden vise.

Ifølge NRK dreier det seg om lederstil og løfte om verv mot støtte. Hvis Olsen har kjøpet seg støtte ved å love bort betalte verv eller posisjoner, er det en type maktmisbruk som partiet må slå ned på.

Nå er nå en gang verden slik at den som er i posisjon gjerne vil ha støttespillere på viktige poster i et parti. Det kan være vanskelig å trekke grensen for hva som er invitasjon til framtidig samarbeid og hva som må oppfattes som forsøk på å kjøpe seg støtte.

I slike saker er det fort gjort å se det en vil se. Støttespillere ser ikke noe problem. Politiske motstandere reagerer sterkt.

Varsling om kritikkverdig lederstil fører vanligvis ikke fram. Ledere kan gjøre feil. Ledere kan bli sinte og bruke ord som skaper konflikter.

Noen har en tøffere lederstil enn andre. Noen reagerer og går videre med saken. Andre gir opp og trekker seg unna.

Hvis en leder mobber eller misbruker den posisjonen en er blitt valgt til, må det selvsagt gripes fatt i. Men det er heller tvilsomt om et nasjonalt utvalg i Oslo kan løse problemene de har måtte ha i fylkespartiet i Nordland.

Saken kan alt være i ferd med å kjøre seg fast. Olsen hevder han er utsatt for en drittpakke. Noen i fylkeslaget mener han opptrer på en måte som skader partiet.

Saken kan alt være i ferd med å kjøre seg fast. Olsen hevder han er utsatt for en drittpakke. Noen i fylkeslaget mener han opptrer på en måte som skader partiet.

Når Organisasjonsutvalget velger å melde om en varslersak få timer før et årsmøte, blir de oppfattet som en aktør i en pågående maktkamp.

Det hadde vært bedre om de som reagerer på Olsens lederstil hadde stått fram framfor å gjøre det til en varslersak. Det hadde også vært bedre om de som har reagert på løfter om verv, hadde gått ut med det.

Nå sauses det hele inn i anonymitetens skygge. Olsen vil hevde at det er umulig å imøtegå noe han ikke kjenner til. Her står saken.

Organisasjonsutvalget i partiet har kommet skeivt ut fra hoppkanten. Det er mulig de kan klare å rette det opp i svevet.

Hvis det er nok klokskap i Organisasjonsutvalget, finner de en løsning temmelig raskt. De får legge på bordet det de har og innrette seg etter at det er nominasjonsmøtet og velgerne som avgjør hvem som skal representere dem.