Støres sentrumsregjering

Selvgjort er som kjent velgjort.

Så Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum kan ikke annet enn å si seg meget godt fornøyd med den plattformen de har snekret sammen på Hurdal.

Opposisjonen er av en annen oppfatning, naturlig nok.

Kritikken kan sies å være massiv. Det spesielle for regjeringen Støre er at besk kritikk kommer fra begge sider.  

En sterk venstrefløy har etablert seg på Stortinget. De sparer ikke på kruttet. Rødt er på hugget. SV følger på.

MDG er på banen, men de er blitt langt mindre synlige enn de var under valgkampen. Det er de røde som vil angripe Støres regjering fra venstre.

De borgerlige vil føre en tradisjonell opposisjonspolitikk.

Fra første dag av har den nye regjeringen havnet i sentrum. Det plager ikke Trygve Slagsvold Vedum det minste. Heller ikke Jonas Gahr Støre på dette stadiet.

Det er først om det skjer at regjeringen må søke støtte fra andre partier enn SV, de vil framstå som en ekte sentrumsregjering.

Det vil ikke skje i høst. Det vil Jonas Gahr Støre og Audun Lysbakken sørge for.

Trygve Slagsvold Vedum vil også innrette seg etter det. For partiene på borgerlig side er ikke klare for å tenke tanken en gang at de skal bistå i høst for at Støre skal få bli sittende på statsministertaburetten.

Hurdalsplattformen er ikke mer presis enn den må være. Retningen er klar, men store vanskelige saker ligger foran.

Noen saker har de løst ved å bli enige om at sakskomplekset skal utredes. Andre saker har de løst ved å fastsette målet, men ikke tiltakene som skal bringe de dit.

Det mest påfallende er at Hurdalsplattformen er uklar når det gjelder CO2-avgifter på bensin og diesel.

Her har Trygve Slagsvold Vedum tydeligvis valgt å utsette nederlaget til budsjettforhandlingene med SV.

SV sysler med tanken om at folk flest skal kompenseres for økte CO2-avgifter. SV og Ap har like uklare tanker om at pumpeprisen skal være lavere på steder der det er langt til nærmeste stasjon der en kan lade el-bilen

Sp vil måtte godta at prisen på bensin og diesel øker som følge av økt CO2-avgift. Det vil skje fra neste år av.

SV sysler med tanken om at folk flest skal kompenseres for økte CO2-avgifter. SV og Ap har like uklare tanker om at pumpeprisen skal være lavere på steder der det er langt til nærmeste stasjon der en kan lade el-bilen.

For folk flest er det et lite problem om prisen på drivstoff blir noe dyrere. Forbruket forventes å øke med rundt 10 prosent neste år. Så litt dyrere bensin og diesel klarer de fleste utmerket.

Når det gjelder skatt, finner SV og regjeringen ut av det. Det er på klimapolitikkens område de vil slite. En av Aps mest erfarne politikere, Espen Barth Eide, blir klima- og miljøminister.

Når han ikke får et tyngre departement, er det fordi han får mandat til å gjøre dette til et tungt departement.

Jonas Gahr Støre trenger en tungvekter for å lose regjeringens klimapolitikk gjennom i Stortinget.

På flere områder er regjeringens politikk uferdig.

Statsrådene på disse områdene går i fare med en opposisjon både på høyre og venstre siden.

I dag starter de alle med blanke ark.

Det er fristende å stille spørsmål om alle statsrådene har den tunge kompetansen som trengs i en mindretallsregjering. Det vil tiden vise.

Regjeringen vil mye. Det er høyst uklart hvordan de har tenkt å finansiere alt de ønsker å få til.

Den tid, den sorg. Slik må en mindretallsregjering tenke.

Lysten til å styre og få utrettet noe, er det ingen ting å si på. Det blir en kursendring for landet.

Hvor mye folk vil merke det, vil tiden vise.