Støre-tvil om sykehusene

Når en krise rammer, må de som har ansvaret sette alt inn for å få kontroll. Det gjør regjeringen og helsemyndighetene når koronaen igjen truer med på å ta knekken på helsevesenet.

Men de som har ansvaret kan ikke la være å si noe om årsakene og hva de akter å foreta seg når vi har kommet oss ut av krisen.

Jonas Gahr Støre sa på pressekonferansen han inviterte til i går for å oppsummere regjeringens arbeid i høst, at det er flere sider ved helsevesenet som må vurderes i lys av de erfaringene vi har gjort mens pandemien har herjet.

Han utdyper sine poenger i Dagens Næringsliv under tittelen «Vil se på styringen av sykehusene.»

– Vi må ha en grundig gjennomgåelse av styringsmodellen, sier han i intervjuet.

Ap har vært den mest ihuga forsvarer av styringsmodellen for sykehusene. Høyre med Bent Høie var mot modellen da de var i opposisjon, men ombestemte seg da de selv satt med ansvaret. Dagens styringsmodell er den beste, konkluderte daværende helseminister Bent Høie med.

SV og Sp ønsker store endringer i måten sykehusene styres på. Enkelt sagt vil de vrake hele helseforetaksmodellen.

Det vil ikke Ap.

I Hurdalsplattformen har de snekret sammen et kompromiss om styringen av sykehusene som det er vanskelig å bli klok på.

Det heter at mål- og resultatstyringen skal reduseres og unødvendig rapportering fjernes. Det skal også være mindre innsatsstyrt finansiering og «det skal vurderes om antallet lederstillinger i helsesektoren og regelverket understøtter en fornuftig lederstruktur».

Støre vil erfare utover i 2022 at de regionale helseforetakene ender opp som uklarhet satt i system fordi modellen er blitt for omstridt. 

Det må være noe mer enn dette Støre har i tankene. I intervjuet peker han imidlertid på sykehusbudsjettene har vært for stramme de siste årene.

Regjeringen har økt bevilgningen til sykehusene med 700 millioner i forhold til det budsjettet den borgerlige regjeringen la fram. Det er da noe.

Vi hadde i 2009 290 intensivplasser på sykehusene. I mars 2020 hadde vi 289. Nå har vi 278.

Politikere og helsemyndigheter har i over 10 år vært klar over at det som først og fremst truer befolkningen, er en pandemi. Likevel har vi ikke bygget ut intensivkapasiteten. Den har gått ned etter at koronaen rammet for snart to år siden.

Dette kan ikke enkelt forklares med dårlig økonomi. Det har med prioritering å gjøre.  Det har i alle fall ikke noe å gjøre med dårlig økonomi de to siste årene. Da har sykehusene gått med over en milliard i overskudd.

Det er dessuten ikke klart hvem som har ansvaret. Det kan sies å ligge hos de regionale helseforetakene som utøver eierskapet av sykehusene på vegne av staten.

De regionale foretakene vil imidlertid peke på at de forholder seg til de bevilgninger de får. Så å si alle lederne i sykehus-Norge har sluttet å skrike om konsekvensene av manglende bevilgninger. 

Striden om Ullevål og Gaustad vil dukke opp med ny styrke i løpe av vinteren. De som hevder at det bygges for få sengeplasser og for få intensivplasser, vil få vind i seilene.

Er det Oslo Universitetssykehus, Helse Sør-Øst, regjeringen eller Stortinget som skal med overbevisning hevde at Gaustad-utbyggingen gir Oslo og landet forøvrig det antall sykehusplasser som trengs?

Det er ingen grunn til å droppe modellen der sykehus skal organiseres som helseforetak. Det er de regionale helseforetakene som er problemet fordi de utøver den styringen politikerne bør ha.

Støre vil erfare utover i 2022 at de regionale helseforetakene ender opp som uklarhet satt i system fordi modellen er blitt for omstridt. Det er Hurdalsplattformen et bevis for.