Statlig føleri om egenart

Nokuts sakkyndige komite har funnet ut at NLA Høgskolen ikke kan beholde sin kreditering som høgskole fordi de ikke tilfredsstiller kravene til akademisk frihet.

NLA Høgskolen er eid av flere kristne organisasjoner. De har det til felles at de ikke godtar den rådende LHBT-ideologi.

De har en verdiparagraf der ekteskapet mellom mann og kvinne fremholdes som den beste ordningen for samfunn og familie.

En verdiparagraf er en verdiparagraf. Det betyr ikke all verdens i praksis med mindre ledelsen ved skolen vil at den skal bety noe.

Hvilket gjennomslag et verdigrunnlag får i praksis, vil variere fra skole til skole.

Flere ansatte og studenter reagerer på det verdisyn NLA Høgskolen har. Det har vært bråk knyttet til at en organisasjon som ikke aksepterer ekteskap mellom homofile har fått holde møte ved skolen, ansettelse av en studentprest som ikke er på LHBT-linja og uttalelser fra eierhold og ansatte.

Men skolens ledelse bedyrer at det syn eierne har nedfelt i verdidokumentet, ikke brukes for å sile ut hvem som kan ansettes ved skolen og hva det skal forskes på. Ansatte har sin akademiske frihet.

Når Nokut har konkludert med at den akademiske friheten ikke er ivaretatt, må vi kunne forventet at de begrunner det. Det gjør de ikke, sier Hadi Strømmen Lile, menneskerettsforsker og førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, til Vårt Land.

Han finner ikke et eneste eksempel på at den akademiske friheten er satt til side.

Nokut har imidlertid snakket med ansatte som har en opplevelse av manglende frihet. Det er noe annet. Kan man ikke komme med eksempler, snakker vi om føleri.

Følelser er reelle nok, men de kan ikke danne grunnlag for statlige sanksjoner.

Noen ansatte sier de har latt være å søke om midler til prosjekter som de opplevde kunne føre til konklusjoner i strid med høgskolens verdigrunnlag.

Styret bør innse at Nokut ikke har myndighet til å tvinge NLA Høgskolen til å legge ned med henvisning at lærere føler at de ikke har akademisk frihet.

En slik form for selvsensur holder heller ikke som grunnlag for statlig inngripen mot skolen.

Man kan gjerne stille spørsmål med hva som er poenget med et verdigrunnlag når det betyr fint lite i praksis.

For noen tiår siden hadde vi kristne skoler som rekrutterte kristne lærere og tok opp kristne studenter.

Slik er det ikke i dag. Disse skolene åpne for alle, men det har beholdt et verdifundament knyttet til den kristne tro.

Samfunnet har rett til å stille faglige krav til de skoler, enten det er grunnskoler, videregående skoler, høgskoler eller universiteter. Skolene må selvsagt følge alle lover og regler.

Men disse skolene skal stå fritt til å definere sitt eget verdigrunnlag og gi skolen en profil.

Ansatte som har problemer med det, bør finne seg et annet sted å jobbe. Studenter som ikke vil godta det syn eierne har når det gjelder kjønn og samliv, får finne seg an annen høgskole å studere ved.

Politikerne bør gjøre det klart at Nokut skal jobbe faglig og dokumentere svikt på faglige premisser. De skal holde seg langt unna spørsmål som hører inn under det eierne mener og har nedfelt i skolens verdigrunnlag.

Dersom en skole setter til side den akademiske friheten, skal Nokut gripe inn. Men de kan ikke basere seg på hva ansatte føler i betente ideologiske spørsmål.

Nokuts oppgave er definitivt ikke å bedrive politisk korrekt synsing.

Styret i Nokut skal seinere i høst behandle rapporten fra den sakkyndige komiteen.

Det bør være gode muligheter for at styre får etaten opp av den grøfta de har falt ned i.

Styret bør innse at Nokut ikke har myndighet til å tvinge NLA Høgskolen til å legge ned med henvisning til at lærere føler at de ikke har akademisk frihet.

Skolens verdigrunnlag har ikke Nokut noe med. Det er det eierne som har fastsatt.

Og Stortinget vil at vi skal ha private skoler med et verdigrunnlag som preges av det eierne legger vekt på.