Sps forståelige krav om gjennomslag

Mediene omtaler en regjering bestående at Ap, SV og Sp for Støres drømmeregjering.

Støre har aldri brukt det ordet selv.

Støres drøm er å bli statsminister. Den drømmen ble virkelighet.

Videre har han vært tydelig på at han foretrekker en flertallsregjering med SV og Sp.

Det ville vært oppsiktsvekkende om ikke Støre skulle gjort det klart at han ønsker å lede en flertallsregjering.

For åtte år siden ønsket Erna Solberg å ha alle de borgerlige partiene med i regjeringen. Det var ikke er stort nederlag for henne at Venstre og KrF ikke ble med i første periode. Hun fikk de med på laget. De kom inn i regjeringen etter hvert.

I Danmark har Mette Fredriksen gjort det meget bra med å lede en mindretallsregjering. Det er ikke en ulykke eller et nederlag om Støre ender opp uten en flertallsregjering.

Lysten på regjeringsmakt ble etter hvert sterkere en motviljen mot Frp.

Avstanden mellom SV og Sp er stor. Når de i dag starter sonderinger, betyr ikke det at avstanden er blitt mindre.

Sonderingene er en øvelse i å forvalte det flertallet velgerne har gitt dem.

Når Jonas Gahr Støre har bedt Trygve Slagsvold Vedum om å bli med på sonderinger, er ikke det et tegn på at det går mot at SV og Sp vil regjere sammen.

Vedum er ikke tjent med å vise seg fra en urokkelig side. Han er tjent med å vise samarbeidsvilje.

Han har mulighetene for å bruke sonderingene som et bevis på at han hadde rett i det han sa i valgkampen, at avstanden mellom SV og Sp er for stor.

Trygve Slagsvold Vedum minnet for noe få dager siden om at det er framgangen til Sp siden de rødgrønne sist dannet regjering som har sikret de tre partiene flertall ved dette valget. Det betyr at Sp forventer betydelig gjennomslag i den politikken som skal føres. Sp er bortimot dobbelt så store som SV.

Skal Sp gå inn i regjering med SV, vil Trygve Slagsvold Vedum slite med å overtale høyresiden i partiet.

Det er mulig, men da må han dokumentere at Sp får betydelig gjennomslag i den politikken som skal føres.

For SV som juniorpartner vil det være en risikosport å gå inn i regjering. De ligger i dag 3,5 prosent over sperregrensen.

Hvis Rødt og MDG henter fram kanonene og fyrer løs mot regjeringen, kan SV fort ende rundt sperregrensen før valget om fire år.

3,5 prosents regjeringsslitasje er ikke unormalt å måtte betale for å holde til i maktens korridorer når en har målbevisste kritikere utenfor som er godt utstyrt med ammunisjon.

SV, Sp og SV er ikke tvunget til å regjere sammen. De må bli enige om budsjettet i høst, hvis ikke ødelegger de for sine egne muligheter for å utnytte det flertallet velgerne har gitt dem.

Jonas Gahr Støre har fått med seg at både LO, venstresiden og deler av Sp vil at Ap, Sv og Sp skal danne regjering sammen. Flertallet ønsker det.

Det hjelper ikke hvis ikke SV og Sp ser seg tjent med å regjere sammen.

I Danmark har Mette Fredriksen gjort det meget bra med å lede en mindretallsregjering. Det er ikke en ulykke eller et nederlag om Støre ender opp uten en flertallsregjering.

Det vil være enklere å være statsminister om Sp blir med i regjeringen. Da vet alle at regjeringen skal søke mot venstre for å få flertall.

Det Vedum aldri får Støre med på, er å oppføre seg som om han leder en sentrumsregjering som kan søke støtte både mot høyre og venstre for å få flertall.

Sp er såpass sugne på regjeringstaburetter at det vil være vanskelig for Støre å holde dem unna.

Det er meget krevende å være statsråd i en mindretallsregjering.

Gode statsrådsemner vokser ikke på trær i Ap. De kan trenge noen tungvektere fra Sp til å bekle noen statsrådsposter.

En fordel om det blir en regjering kun med Ap eller Ap og Sp, er at det gir muligheter for å redusere antallet departementer.

Politikken er blitt for sektorisert. Vi kan med fordel klare oss med fem departementer mindre slik at vi får en sterkere ledelse på de områdene det trengs en bedre koordinering enn det som skjer i dag.