Skjerpede krav til koronastøtte

I snart to år har regjeringen fått innføre strenge smitteverntiltak, mens opposisjonen har sittet stille i båten og ventet på anledningen til å vedta støtteordninger som er rausere enn det regjeringen har lagt opp til.

Det er ikke sikkert det blir resultatet når det gjelder ordningen med lønnsstøtte som regjeringen lanserte fredag kveld. 

Her snakker vi ikke om bestemmelser hugget i stein.

Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum gikk til køys fredag, kunne han konstatere at det var betydelig misnøye med ordningen rundt om i bedriftene. Både NHO og Virke vendte tommelen ned.

Da han våknet lørdag, kunne han lese i Dagens Næringsliv at analyseselskapet Dun & Bradstreet pekte på at fire av fem bedrifter ikke kvalifiserte til å få koronakompensasjon.

Det som bekymret regjeringen mest lørdag morgen, var at flere hoteller og restauranter ga beskjed i klare ordelag om at de ikke ville benytte seg av lønnsstøtteordningen.

Det hevdet den var for dårlig.

De som jobber med korona i departementene, har ikke lørdagsfri. Utpå dagen kunne Vedum fortelle at regjeringen ville endre ordningen slik at bedriftene står friere med å beregne fallet i omsetning. Da ville flere komme inn under ordningen.

Lørdag kom Beitostølen Resort og Britannia i Trondheim på banen med beskjed om at de ville benytte seg av regjeringens lønnsstøtteordning.

Da kunne finansminister Trygve Slagsvold Vedum og næringsminister Jan Christian Vestre puste lettet ut. Det ble tent lys i støttemørket. Ordningen ville fungere.

Men NHO og Virke var selvsagt ikke fornøyd. Det er som forventet.

Spørsmålet er imidlertid hva opposisjonen på Stortinget vil mene. Det er en fare for at de kan samle seg om å gjøre betydelige endringer i den lønnsstøtten regjeringen legger opp til.

SV er i tenkeboksen. De vegrer seg for å gå i kompaniskap med Høyre og Frp om å tilby bedriftene en rausere ordning dersom det er fare for at støtte havner i eiernes lommer.

Frp og Høyre benytter sjansen for å bedrive politisk spill etter at Trygve Slagsvold Vedum sa at ESA ikke tillater at støtten økes ut over det regjeringen legger opp til. ESA sier de ikke har sagt noe om det.

Vestre forklarte på Politisk kvarter i NRK i dag at det Vedum poengterer, er at EØS-avtalen ikke tillater 100 prosents lønnskompensasjon. Grensen er 80 prosent.

Frp og Høyre hevder Vedum feilinformerer Stortinget. De forsøker å framstille det slik at Vedum bruker ESA som unnskyldning for at regjeringen ikke vil gi mer støtte.

Trygve Slagsvold Vedum har vært upresis. Han klarer nok å presisere sine uttalelser i løpet av dagen.

Regjeringen med solid støtte fra LO, forsøker å sikre at ansatte får beholde jobbene sine uten at eierne tjener på det.

E24 har undersøkt effekten av den koronastøtten som er utbetalt. De viser at  

• Halvparten av bedriftene som mottok kontantstøtte endte med et bedre årsresultat i 2020 enn i 2019.

• Over halvparten av bedriftene som fikk støtte i 2020, kunne tilbakebetalt hele støttebeløpet, til sammen 1,7 milliarder kroner og fortsatt unngått tap.

• Hvis bedriftene hadde betalt deler av støtten, blir beløpet som kunne vært tilbakebetalt 2,1 milliarder kroner.

Regjeringen vil ikke at koronastøtten til bedrifter blir like raus denne gang som tidligere. Derfor setter de et tak på 30 000 per ansatt og bedriftene må avstå fra å permittere ansatte dersom de mottar lønnstilskudd.

Det er bedriftene, ikke regjeringen som avgjør hva en bedrift er mest tjent med.

Høyre og Frp mener det må være opp til bedriftene om de vil permittere noen og gi lønnstilskudd til andre.

Dette kravet sammen med at støtten ikke blir på mer enn 30 000 per ansatt per måned, vil kunne føre til at noen bedrifter velger å stenge og permittere alle ansatte.

Regjeringen, LO og SV møter her et dilemma de vil møte på i andre sammenhenger der de vil bruke lov og støtte for å få bedrifter til å gjøre som de ønsker.

Bedrifter må være opptatt av egen lønnsomhet. Derfor antyder Torgeir Silseth i Nordic Choice Hotels at de kan komme til å permittere dersom ordningen med lønnstilskudd ikke blir god nok.

Slik er det også når det gjelder ansettelser. Når det ikke er mulig å ansette midlertidig, vil en del ikke ta sjansen på å ansette i fast stilling. Da velger de heller å leie inn arbeidskraft.

Om regjeringen ønsker flere fast ansatte og færre innleide, kan det stikk motsatte bli resultatet.

Det kan bli mange permitterte selv om regjeringen ikke ønsker det og insisterer på at ordningen de har vedtatt, er god nok.

Det er bedriftene, ikke regjeringen som avgjør hva en bedrift er mest tjent med.