Regjeringen i kraftpolitisk kattepine

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum mener det er Acer og kraftkabler som er skyld i de høye strømprisene. Det er en påstand Venstres leder, Guri Melby, mener er så langt ute på jordet at hun betegner det som en konspirasjonsteori.

Når det gjelder saker som har med EØS og EU å gjøre, sliter Vedum med å finne ut av hvilket bein han skal stå på- statsrådsbeinet eller partilederbeinet. Når han forsøker å stå på begge, går det galt, slik som det skjedde i saken om lønnstilskudd til bedrifter som rammes av koronarestriksjonene.

Nå er den saken ute av verden, og Vedum kan forberede seg på neste runde der han må forsvare EØS-avtalen og alt dens vesen som han egentlig er imot.

Energi er i ferd med å bli en verkebyll for regjeringen. Det er ikke lenger først om fremst knyttet til olje og gass, men til strøm.

I Klassekampen i dag sier direktøren i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen at kraftpolitikken i Europa må reforhandles så land i større grad kan sikre sin egen energiforsyning.

- Energi er ikke en vare som øl, poteter eller bananer. Det er en strategisk ressurs som ikke kan overlates til å styres av reine markedskrefter, sier Lier-Hansen.

Dette lyder som søt musikk i Trygve Slagsvold Vedums ører. I dag kan han smile fornøyd med å ha fått industriens fremste talsmann på laget.

Vi vet at olje og gass-inntektene vil synke i årene framover. Om vi også skulle miste det konkurransefortrinnet rimelig strøm er, vil det spenne beina på mye av den kraftkrevende industrien.

Lier-Hansen presiserer at han ikke tar til orde for at Norge ensidig skal bryte avtaler som er inngått. Han mener EU er tjent med en ny politikk på området.

Utspillet fra Lier-Hansen baserer seg på en frykt for at norsk kraftkrevende industri skal få alvorlige problemer som følge av de høye kraftprisene.

Han tar til orde for at regjeringen snarest kommer i gang med modernisering og oppgradering av eldre vannkraftverk, forsterker arbeidet med energieffektivisering og rasker på med investeringene innen havvind.

Vind på land er han mer spørrende til når den folkelige motstanden er så stor. Her kan en spørre om det er den gamle naturverneren i større grad enn industrimannen som taler.

Det blir i alle fall bortimot umulig å få befolkningen med på at vi skal satse sterkere på vind her til lands hvis mesteparten skal føres i kabler til Europa.

Trygve Slagsvold Vedum får også overraskende støtte fra finansinvestor Jan Petter Sissener. Han sier til Finansavisen at vi må innse at vi har gitt fra oss vårt komparative fortrinn med billig energi. Han peker også på Acer-samarbeidet, der poenget er at kraft skal flyte fritt mellom landene, er noe av grunnen til at Norge opplever en langvarig strømkrise.

Sissener og Lier-Hansen har noen poenger. Når Norge skal være en del av et europeisk kraftmarked, vil dette føre til en økning i prisene på elektrisitet her hjemme. Det vegrer politikerne seg mot å si rett ut. Det politiske flertallet mener i alle fall at vi fint kan leve med det. Det har hele tiden vært en forutsetning at det europeiske kraftsamarbeidet ikke skal true norsk industri.

Nå er krafttilførselen og kraftprisen kommet ut av kontroll. Stein Lier-Hansen tar til orde for at politikerne må gjenvinne kontrollen. Det er ikke gitt at EU vil det. Men det kan være de tvinges til det fordi frustrasjon og protestene i mange land har vokst seg så sterke. Folk krever at politikerne handler.

I Norge betyr det at staten tar deler av strømregningen for folk. Andre land som ikke vasser i oljemilliarder, kan ikke ta seg råd til det.

Et kraftproduserende land som Norge, har interesse av sterkere nasjonal styring med kraftressursene. Det har ikke land som er avhengig å importere mye kraft. De vil kreve tilgang på rimeligere strøm. Det betyr mer gass.

I verste fall kan hele den grønne satsingen i EU ramle sammen om de ikke kommer opp med tiltak som kan stabilisere kraftprisene på et akseptabelt nivå.

EU jobber intenst med å finne en løsning. Økt satsing på atomkraft er en mulighet. I Tyskland legger de opp til en radikal sterkere satsing på sol og vindkraft. Det spørs om de ikke tvinges til å inngå en avtale med Russland om levering av gass via den nye rørledningen.

Jonas Gahr Støre må etter hvert komme tungt på banen i denne saken. Regjeringen har bebudet at de kommer med en plan for sterkere satsing på grønn energi. Da er det duket for en ny hard debatt om vind på land og elektrifisering av sokkelen.

Det som kompliserer det hele for regjeringen, er at Sissener og Lier-Hansen hevder at vi med dagens regime og avtaleverk har gitt fra oss muligheten til å føre en politikk som gir energipriser som industrien kan leve med og som folk vil akseptere.

Vi ender fort opp i en debatt om hvilket handlingsrom Norge har innenfor EØS-avtalen. Det kan vi gjerne skyve på når det gjelder taxinæringen og hvem som skal ha ansvar for togtrafikken på Østlandet. Vi kan ikke gjøre det når det gjelder energi. Energi er for viktig til å la det skure og gå.

Norges velstand er bygget på billig strøm, olje og gass. Vi vet at olje og gass-inntektene vil synke i årene framover. Om vi også skulle miste det konkurransefortrinnet rimelig strøm er, vil det spenne beina på mye av den kraftkrevende industrien.