Nesestyver til NTNU-rektoren

Ansettelsesutvalget ved NTNU har i to omganger gitt førsteamanuensis Øivind Eikrem sparken med begrunnelse at han viser manglende lojalitet og har kommet med rasistiske ytringer på Facebook blant annet gjennom en anonym profil.

Eikrem har tilbakevist anklagene og nektet å fratre sin stilling.

Han har gjort det klart at han vil bringe saken inn for retten dersom ikke kravet om at han skal fratre, trekkes tilbake.

Rektor Anne Borg mener Eikrem «grovt har krenket sine tjenesteplikter» som det heter i statsansatteloven, og at det dermed er grunnlag for å si ham opp.

I styret gikk Borg på et dundrende nederlag.

Styret innså at de ikke hadde saklig grunn til å si opp Eikrem. Istedenfor å bli sagt opp, blir han forfremmet.

Han går opp 10 lønnstrinn i årslønn, nærmere 250 000 kroner, får en årslønn som fallskjerm og blir ansatt i en åremålsstilling som postdoktor i tre år fra 1. august av. Han kan oppholde seg et og et halvt år i utlandet om han ønsker.

Noe mer kunne Eikrem knapt ønsket seg.

– Jeg er veldig glad. Jeg er veldig glad for at saken er avsluttet, og at vi har kommet frem til en minnelig ordning, som jeg tenker er bra for begge parter, sier Borg til NRK.

Hvilken planet er det hun befinner seg på?

I snart to år har hun latt denne saken balle på seg og forsterket konflikten. Hun må da være fortvilt over at skattebetalerene skal bruke fem millioner kroner for å rydde opp ved NTNU.

Skal en være rektor, må en våge skinnet ved å stå opp mot de økende tendenser til ensretting

Styrets vedtak bør føre til at hun tar selvkritikk for ikke å ha klart å løse saken.

Skal en være rektor ved et universitet i dag, må en ha kompetanse, mot og bein i nesa til å sette en stopper for saker som denne.

Denne saken startet i 2018 da Eikrem ble intervjuet i den innvandringskritiske nettavisen Resett.

Da hevdet kollegaer at han avdekket holdninger som ikke var forenlig med det instituttet står for og at saken måtte følges opp.

Her skulle Borg med en gang vært på banen og gitt beskjed om at meningene var innenfor ytringsfrihetenes grenser.

Istedenfor blir Eikrem fra da av voktet på.

For snart to år siden hevdet Filter Nyheter at han sto bak Facebook-profilene Einar Tambarskjelve og Einar Tamburi der det skal finnes rasistiske sitater.

Eikrem benekter at han står bak.

Etter hvert sto andre fram og tok ansvar for det som står på de omtalte sidene.

Her er det varslet, gransket og saksbehandlet i alle fall i to år. En rekke personer er etter hvert blitt involvert. Advokater og granskere er blitt tauet inn. Millionene har rullet.

Når det varsles om påstander om rasisme er ledere i offentlig sektor livredde for å gjøre noe feil.

En vegrer seg for å holde fram retten til å ytre seg, selv om det sårer andre og skaper spenninger i et arbeidsmiljø.

Om ledelsen ikke er tydelig med utgangspunkt i retten til ytringsfrihet, men istedenfor pøser på med advokater og granskere, øker gjerne konflikten.

Da kan man, som i dette tilfelle, bruke konflikten som begrunnelse for en oppsigelse ved å vise til samarbeidsproblemer, en konfliktskapende væremåte, en kritisk holdning til ledelsen som slår ut i manglende lojalitet og at studenter frykter for å bli møtt med fordommer basert på rase om de søker faglig hjelp.

Men hva andre føler, opplever eller mener, er ikke saklig grunn for en oppsigelse. En saklig grunn må handle om hva Eikrem påviselig har sagt eller gjort.

Han har ikke opptrådt som en bølle i arbeidsmiljøet, spredt hatmailer eller plaget elever og ansatte.

Eikrem har kontroversielle meninger som noen utvilsomt reagerer sterkt på. Og naturlig nok preges hans holdninger, ord og uttrykk av at kollegaer og ledelsen vil bli kvitt ham.

Eikrem skal ikke lenger ha kontor i det arbeidsfellesskapet han har hørt til i flere år. Det er det en del som er meget godt fornøyd med.

Eikrem ordner seg nok med et hjemmekontor. På NTNU ser det ut til at ingen vil ta i ham med ildtang. Det melder seg nok etter hvert arbeidsgivere som vil dra nytte av hans kompetanse og som gir katten i hva han mener.

Denne saken er et eksempel på at flere i akademia ivrer for meningsregulering.

Skal en være rektor, må en våge skinnet ved å stå opp mot de økende tendenser til ensretting. Er det et sted det skal være stor takhøyde og brede dører, er det i akademia.