Nesestyver til Erna Solberg

Etter terroren 22. juli for 10 år siden kom beredskap høyt oppe på den politiske dagsorden.

Dette lykkes Høyre i stor grad med å ta sakseierskapet til.

Arbeiderpartiet satt med makten og måtte ta ansvaret for at beredskapen sviktet.

Høyre knyttet også sviktende beredskap til påstander om at Ap og Jens Stoltenberg viste manglende styringsevne.

Fram mot valget ble Erna Solberg kjørt fram som en politiske leder med evne og vilje til å styre landet og sørge for den beredskap folk forventet og politikerne egentlig var enige om.

Problemet var at Jens Stoltenberg ikke fikk gjort det.

Valget i 2013 handlet ikke bare om politikk. Høyre kjørte fram Erna Solberg som en handlekraftig leder.

Der Jens Stoltenberg slapp, ville hun ta tak. Der Jens Stoltenberg fomlet, ville hun skjære igjennom.

Erna Solberg vant valget. Det gikk bedre med Frp i regjering enn folk flest og eksperter hadde forventet. Erna ble stjerna.

Velgerne ga Erna Solberg og hennes flokk fornyet tillit i 2017.

Erna Solberg posisjon som lederstjerne lyste sterkere da hun først fikk Venstre, deretter KrF med i regjeringen.

Noen måneder før hadde hun sørget for at Knut Arild Hareide tapte kampen om retningsvalget i KrF.

Selv om meldingene om regjeringsslitasje ble hyppigere, ga Erna Solberg inntrykk av å ha kontroll. Hun fant løsninger. Regjeringen slepte seg videre.

Det var et nederlag da Frp trakk seg ut av regjeringen i fjor vinter.

To måneder seinere rammet koronaen. Det ga Erna Solberg muligheter hun aldri hadde sett for seg.

Rollen som en handlekraftig og beslutningssterk leder ble servert på et fat. Hun utnyttet mulighetene maksimalt ved å framstå på pressekonferanser som omsorgsfull landsmoder og en sjef som beskyttet mot farene.

Koronapandemien ble en lang opptur for Erna Solberg. Den varte fram til påske i år.

Erna Solberg klamrer seg til rollen som en fremragende kriseleder.

Hun klarte rimelig raskt å komme seg opp av grøfta som feiringen av hennes 60 års dag bragte henne ned i.

Nå er boten på 20 000 for brudd på koronareglene betalt, og hun rir i fremste rekke i hæren som skal bekjempe koronapandemien og åpne landet igjen, sakte med sikkert.

Erna Solberg klamrer seg til rollen som en fremragende kriseleder.

I en samtale med Dagbladet noen timer før Stener Kvinnsland skulle legge fram rapporten fra koronakommisjonen, sa hun at hun var forberedt på kritikk for «skjønnhetsfeil» og at hun var klar over at beredskapen burde vært bedre.

Her røper Erna Solberg hvordan hun tenker om egen innsats eller hvordan hun vil at velgeren skal se det. Det er «skjønnhetsfeil» det handler om.

Det mener ikke koronakommisjonen.

«Det kan hun ikke mene», svarer Kvinnsland når han blir bedt om å kommentere Solbergs uttalelse.

Kommisjonen mener det foreligger grov svikt i beredskapen.

22.juli-terrroren er som en svart svane å regne. Det er nesten umulig å ha beredskap mot en sånn terroraksjon.

Trusselen om en pandemi lå åpent i dagen. Svart på hvitt står det i en rekke dokumenter regjeringen skal basere sin politikk på at en pandemi utgjør det største trusselen som kan ramme oss.

Det gjorde ikke inntrykk på Erna Solberg og hennes regjering.

Vi hadde ikke en gang et beredskapslager av smittevernutstyr da pandemien rammet. Sykehusene var ikke forberedt. Regjeringen hadde ingen plan for hvordan de ville møte en pandemi.

Panikken grep regjeringen 12 mars. Nær sagt på sparket ble det besluttet at samfunnet skulle stenges ned. Fare for at helsevesenet skulle bryte sammen var en viktig begrunnelse.

Frykten for død og sykdom hadde fått grep om befolkningen. Opposisjonen krevde handling. Det var åpent mål for alle slags tiltak som fagfolk mente kunne bidra.

Erna Solberg er enig i at beredskapen burde vært bedre, men etter hennes mening er det viktigste at regjeringen har klart å begrense død og sykdom bedre enn i de fleste land. Det har hun delvis rett i.

Det er kostnadskutt regjeringen har vært opptatt av i åtte år, ikke beredskap.

Når det var alvorlig svikt i beredskapen, skyldes det at dette ikke har slått rot hos Erna Solberg. Hennes regjering har vært mest opptatt av effektivisering av offentlig sektor.

Avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) pålegger alle etater å kutte de administrative driftskostnadene hvert eneste år.

Alle gres med samme kam. En rekke etater har gitt beskjed om at kuttet ikke kan tas administrativt, men i tjenestetilbudet til befolkningen.

En etat som har fått et betydelig kutt, er Folkehelseinstituttet.

Det er alltid en kamp om å få driften i balanse. Hvis ikke noen står over en og passer på, kuttes det gjerne i vedlikehold og beredskap slik at de daglige, lovpålagte oppgavene skal kunne gjennomføres.

Det er kostnadskutt regjeringen har vært opptatt av i åtte år, ikke beredskap.

Erna Solberg hadde en intensjon om å få styrket beredskapen da hun installerte seg på statsministerkontoret.

Ansvaret skulle knyttes til Statsministerens kontor. Det viste seg ikke å fungere.

Opposisjonen benytter selvsagt koronakommisjonens rapport til å rette hard kritikk mot regjeringen. Men det vil ikke føre til noe mer.

Det er ikke så mye nytt i kommisjonens rapport. 

Det kan vi heller ikke forvente oss når de i høst legger fram sin endelige rapport.

I tiden framover er det viktigere at politikerne engasjerer seg for å få åpnet samfunnet igjen før skadevirkningen av nedstengningen når nye høyder.

Påstanden fra professor Hans Petter Graver om at rettsstaten er ofret for smittevernstaten, bør politikeren ta på ramme alvor.

De trenger ikke en kommisjon for å ta den debatten.