Motkultur som velgeragn

Historisk sett er Senterpartiet et parti som har kjempet for bøndenes og bygdenes interesser.

Under kampen mot EU nådde de betydelig lenger ut, men de maktet ikke holde på de velgergruppene som valgte Sp fordi de fremsto som et motstrømsparti.

Sp talte eliten og makta imot i EU-kampen.  Under Trygve Slagsvold Vedums ledelse har Sp byttet ut EU med sentralisering.

I et intervju i Vårt Land definerer han sentrumsverdier som motkultur drevet fram av folkelige bevegelser. Sentralisering mener han er fellesnavnet for politireformen, kommunereformen, regionreformen og nedbygging av sykehus og utdanningsinstitusjoner i distriktene.

Dette fører igjen til at folk forsvinner fra bygdene inn til byene.

Dette er store grupper av befolkningen imot.

Vedum mener KrF og Venstre som støttespillere og deltakere i Erna Solbergs regjering, har vært med på denne utviklingen. Derfor mister de velgere.

Noe rett kan ha Vedum i dette, men som primær forklaringsmodell for hvorfor Venstre og KrF ser ut til å falle under sperregrensen, holder det ikke.

Hvis vi definerer politikken ut fra en annen akse enn høyre-venstre, vil Sp framstå som et ytterparti.

KrF har det gått jevnt og trutt nedover med de siste 20 årene. I denne perioden har Venstre kjempet for å holde seg over sperregrensen.

KrF har tradisjonelt hatt en fløy som heller vil samarbeide med Ap enn med Høyre og Frp. De tapte kampen om i hvilken retning partiet skal gå.

De har tapt flere stemmer på denne striden enn på de reformene Vedum bruker pisken mot.

Splittelsen i KrF har også ført til dannelsen av partiet Sentrum som sliter med å komme på banen i valgkampen.

Venstres problem er at de ikke finner saker som tiltrekker seg nye velgere.

Sp har selv en høyrefløy og en venstrefløy.

De ligger for tiden lavt i terrenget for ikke å forkludre mulighetene Sp har for å gjøre et historisk godt valg. Etter valget starter den interne tautrekkingen.

Når Trygve Slagsvold Vedum anklager Venstre og KrF for å ha sviktet sentrumsverdiene, sier han indirekte at han akter å definere sentrum. Det blir resultatet dersom Venstre, KrF og Sentrum ender opp under sperregrensen.

Hvis vi definerer politikken ut fra en annen akse enn høyre-venstre, vil Sp framstå som et ytterparti.

Ingen partier er like heftig imot sentraliserende reformer som Sp, og ingen går lenger enn Sp i å  ville la kommunene bestemme hvordan de vil utvikle seg og prioritere.

I slike saker er Ap og Sp på hver sin fløy.

Det ble denne uken illustrert når det gjelder kommunens frihet til å bestemme hvor folk skal bosette seg. Sp vil la kommunene bestemme dette selv. Ap vil at bosettingen skal skje i byggefelt og nær offentlig kommunikasjon av hensyn til klima.

Sentrum er et begrep som fortsatt fungerer i den politiske retorikken.

Det betyr ikke lenger «mellom Ap og Høyre» annet enn på noen områder.

Trygve Slagsvold Vedum akter å fylle det med et nytt innhold: Sentrum er den poltikken som Sp til enhver tid fører.