Mot bunnen med Torgeir Dahl

I «Politisk kvarter» på NRK i dag presiserer Moldes ordfører, Torgeir Dahl, at han ikke kritiserer Oslos befolkning for ikke å ta smittevern på alvor.

Godt er det.

Molde har i overkant av 30 000 innbyggere. Oslo har rundt 700 000. I Oslo bor folk som sild i tønne sammenliknet med Molde.

At bokhandler Torgeir Dahl skulle ha en spesiell innsikt i smittevern i en storby fra sitt utsiktstårn som ordfører i småbyen Molde, er det ingen som får seg til å tro.

Men i politikkens verden er det ikke slik at en må ha innsikt i og forstand på alt man slår om seg med.

Dahl har irritert seg på Raymond Johansen som ved et par anledninger har utfordret helseminister Bent Høie når det gjelder hvem som skal ha ansvar for smitteverntiltakene i en kommune.

Her er Raymond Johansen og Bent Høie uenige.

Johansen mener det er lovfestet at det er kommunene som skal vedta tiltak når smitte truer liv og helse. Når en pandemi bryter ut nasjonalt, er det imidlertid hjemmel for regjeringen til å gripe inn.

Torgeir Dahl har servert et politisk oppgulp

Det er ingen uenighet om at situasjonen krever nasjonale tiltak. Raymond Johansen har i flere måneder bedt om strengere tiltak for å begrense importsmitte og vist til at det er Oslo som først får problemene.

Raymond Johansen er tilhenger av strenge tiltak. Når samfunnet etter hvert skal åpnes opp igjen, vil han at kommunene skal ha styringen. Det er et fornuftig standpunkt.

Oslo innfører nå strengere tiltak, mens andre kommuner lettere på tiltakene. Slik skal det være, for smittesituasjonen er så ulik.

Kristiansand vil i dag innføre strenge tiltak fordi de ikke har kontroll over smitten. Både Bergen og Trondheim har tidligere tatt tilsvarende grep. De lykkes med å skaffe seg kontroll over smittesituasjonen.

Ifølge Torgeir Dahl får de det til i Trondheim og Bergen, men altså ikke i Oslo. Han mener det skyldes at Raymond Johansen driver dårlig kriseledelse. Tiltakene er for dårlige og kommunikasjonen er for dårlig.

Han kan endatil fortelle at de i distriktene er misfornøyd med at Oslo ikke får stanset smitten, fordi den etter hvert sprer seg ut over landet.

Torgeir Dahl har servert et politisk oppgulp. Selv om han har fått massiv kritikk også fra egne kretser, holder han fast på sitt syn.

Det må han ha lov til, men Høyre er best tjent med å skyve han ut på sidelinjen.

Dahls utspill er en så pass tynn graut at det ikke kan gi næring til den stadig pågående debatt om forholdet mellom sentrum og periferi, Oslo og landet for øvrig.

Den debatten kan få en ny omdreining når regjeringen denne uken skal legge fram en ny strategi for vaksinering.

Tiden er overmoden for å prioritere de bydelene i Oslo som er hardest rammet av koronasmitte når det gjelder vaksinering. Det er meningsløst at nærmere 300 kommuner har kommet lenger enn Oslo med å vaksinere befolkningen.

Det nærmer seg en skandale, men politikerne på nasjonalt plan lar det ligge, fordi det ikke er noe å hente på å ta til orde for «å prioritere Oslo og nedprioritere distriktene».

Nedstengningen fører nå til så store helsemessige problemer for befolkningen og økonomiske problemer for kultur- og næringsliv at vi ikke kan basere oss på en «bedre føre var enn etter snar»- linje.

Alt tyder på at Folkehelseinstituttet vil anbefale at de mest utsatte områdene i Oslo prioriteres med vaksinering.

Dermed får regjeringen det faglige råd de trenger for å gjøre det som raskest kan begrense smitte og redde liv og helse.

Kommuner landet over må ta sjansen på å åpne opp samfunnet. Flere bør i første omgang la 100 mennesker kunne samles med nødvendig avstand og på tilviste faste plasser.

Etter påske bør de nasjonale reglene endres slik at 200 mennesker kan samles på arrangementer.

Fører dette til at smitten brer om seg i en kommune, får de innføre strengere tiltak i en periode.

Nedstengningen fører nå til så store helsemessige problemer for befolkningen og økonomiske problemer for kultur- og næringsliv at vi ikke kan basere oss på en «bedre føre var enn etter snar»- linje.

Regjeringens oppgave framover er å gi muligheter for å mindre inngripende tiltak. Kommunenes oppgave blir å utnytte mulighetene for å åpne opp ut fra smittesituasjonen i kommunen.