Milliardene i kulturen

Etter at Damm og Cappelen fusjonerte i 2007 er Cappelen Damm blitt landets ledende forlag.

Konsernsjef Tom Harald Jenssen har hatt full støtte fra sine eiere, den svenske forlagsgiganten Bonnier og danske Egmont, for en ekspansiv vekststrategi.

De har visst hva de har holdt på med - og har lykkes.

Nå selger Bonnier sin 50-prosents eierandel til Egmont for en milliard kroner. Det er en god pris, i overkant av det resultatene de siste årene skulle tilsi.

Men når en kjøper finner det strategisk interessant å kjøpe og en selger å selge, blir de som regel enige om pris.

Når Egmont tapper kontoen sin med en milliard for å bli eneeier i Cappelen Damm, forteller det at de ser muligheter for god lønnsomhet i det norske bokmarkedet framover.

Papirbøkene lever i beste velgående selv om strømming av bøker øker.

Bøker har fortsatt momsfritak, og selv om statlig støtte til bokutgivelser via innkjøpsordningene har stagnert, har vi her i landet noen av verdens beste støtteordninger for bøker.

Cappelen Damm støtter helhjertet opp om dagens ordninger og det kollektive avtaleverket.

Om de rødgrønne danner regjering til høsten og finner på å innføre en boklov, får ikke det Cappelen Damm til å skjelve i buksene.

Det kan øke lønnsomheten for  markedslederene hvis konkurransen begrenses ytterligere.

Å gi ut bøker er ikke uten videre lønnsomt. Vårt Land meldte for få uker siden at de vil avvikle forlagsdriften.

VG vil satse på å gi ut bøker framover. Det handler mest om å kapitalisere på kjendiser til alt de har i bloggerstallen sin. De kommer neppe ut med en bok av en ukjent forfatter.

De rødgrønne varsler at de vil øke bevilgningene til kultur. Vi kan også få skjerpede krav til dem som skal få støtte.

Det gir adskillige millioner i støtte til festivaler. Noen av dem går med såpass store overskudd at de har fått utenlandske eiere som henter ut pene utbytter.

Konkurransetilsynet liker rene linjer og avklarte eierforhold. Det er lite eller ingen ting som tyder på at de ikke godkjenner at Egmont overtar Bonniers eierandel i Cappelen Damm.

Tilsynet varslet at de ikke ville godkjenne at Bonnier overtok 70 prosent av aksjene i Strawberry.

Det kan de ikke ha noen innvendinger mot nå.

Neste skritt for Bonnier kan være å overta alle aksjene i Strawberry. De er sultne på mer enn å være en 50 prosent eier i Norges største forlag. Derfor kjøpte de seg opp i Strawberry.

Bonnier eier også strømmetjenesten BookBeat som er representert i 28 land. Da det ble kjent at Bonnier kjøpte aksjemajoriteten i Strawberry, gikk det rykter om at de ville ta med seg Bookbeat til Norge.

Da ville de et stykke på vei blitt en konkurrent til seg selv, for Cappelen Damm eier halvparten av Storytel som er markedsleder på bokstrømming her i landet.

For noen måneder siden avviste Bonnier overfor KulturPlot at de hadde planer om å lansere Bookbeat her i landet.

Det kan ha sammenheng med at de fryktet av det kunne komplisere saken ytterlige for Konkurransetilsynet.

Når Bonnier er ute av Cappelen Damm og kan konsentrere seg om Strawberry, er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens ordning med fastpris ligger fast.

Nå er situasjonen en annen. De er ute av Cappelen Damm. På det norske markedet har vi alt Storytel, Fabel, Ebok pluss, og Nextory er i ferd med å etablere seg. Det er ikke marked for en femte strømmetjeneste, men Bonnier velger likevel å lansere Book Beat i Norge. Det blir steinhard kamp om det norske strømmemarkedet.

I noen situasjoner kan det være en fordel for den daglige ledelsen å ha to eiere. På den måten kan en sikre seg mot å bli utsatt for en eierstyring en ikke ønsker. Når to eiere må bli enige, kan det gi ledelsen en sterkere posisjon.

For sjefen i Cappelen Damm, Tom Harald Jenssen, er det en fordel å ha fått Damm som eneeier. Han ledet Damm forlag før fusjonen med Cappelen. De kjenner hverandre godt og han sier i forbindelse med kjøpet at han deler Damms publisistiske filosofi. Han understreker at eierskifter ikke betyr noen endringer i strategi eller profil for Cappelen Damm. 

Når Bonnier er ute av Cappelen Damm og kan konsentrere seg om Strawberry, er det grunn til å stille spørsmål ved om dagens ordning med fastpris ligger fast.

Strawberry er ikke med i Forleggerforeningen, og fra Sverige er man trent til å konkurrere i et marked uten fast bokpris.

Strawberry kan vurdere det slik at de ser seg tjent med å oppløse dagens regime og satse på fri konkurranse. I så fall blir det jubel hos Konkurransetilsynet i Bergen.

Både Cappelen Damm og Strawberry håper Konkurransetilsynet rasker på med å godkjenne kjøpene slik at de de kan gå høsten i møte i klare posisjoner.

Alle sier de er positive til konkurranse. Det er ikke sant. Aktører i et marked ønsker ikke flere sterke aktører å konkurrere mot.

Så de jubler neppe i Gyldendal over at Bonnier selger seg ut av Cappelen. De regner nok med at det betyr at de i Strawberry får en konkurrent som vil vise stadig større muskler.