Mer til fattige eller mer til alle?

Det er lite solidaritet i den rødgrønne barnepolitikken, sier Venstres leder, Guri Melby, til Dagbladet.

Venstre fikk i 2016 regjeringen med på å innføre gratis kjernetid i barnehagen for familier med dårlig råd. Nå går de til valg på gratis heldagsplass i barnehagen og SFO for barn fra lavinntektsfamilier.

Ap vil redusere barnehageprisen med 2800 kroner og innføre fem dagers kjernetid i skolefritidsordningen for alle førsteklassinger.

SV vil på sikt ha gratis barnehageplass for alle.

Melby mener de rødgrønne skaper inntrykk av at de har penger til alt mulig og at de bygger et luftslott for å tekkes velgere. Det er middelklassen de vil gi fordeler, hevder hun, mens Venstre vil gi økt støtte til de som virkelig trenger det.

Melby har et poeng. Dersom den samme summen skal deles ut til alle, blir det selvsagt mindre på de fattigste enn om de fattige skal prioriteres med økt støtte.

Men slik ser ikke verden ut for de rødgrønne. De mener der har en større kake å dele fordi de vil dra inn med skatt for de som tjener mest.

Torstein Tvedt Solberg (Ap), nestleder i Stortingets utdannings- og forskningskomite hevder Melby befinner seg en annen planet, underforstått med ei mindre kake.

Han mener regjeringen har prioritert skattekutt for de rikeste og varsler at de rødgrønne vil prioritere barnefamilier og vanlige folk.

– Vi tror på universelle ordninger som kommer alle til gode, sier Solberg til Dagbladet og hevder regjeringen i praksis gir småpenger til lavinntektsfamilier og lar vanlige familier slite med stram økonomi.

Denne debatten kommer til å bølge fram og tilbake i valgkampen. Melby kan minne om at regjeringen har økt barnetrygden betraktelig etter at den i praksis har stått stille et par tiår. Denne økningen nyter alle med barn godt av. KrF insisterte på det.

De rødgrønne vil ikke vite av den behovsprøvingen Venstre legger opp til. De frykter en slik tekning også kan legges til grunn for andre støtteordninger. Dermed kan modellen med universelle støtteordninger rakne.

De rødgrønne vil ikke høre snakk om at velferdsordningene er under press, i alle fall ikke i en valgkamp. De vil tilby bedre velferdsordninger. Det skal ikke kuttes noen steder. Det offentlige skal dekke mer av vanlige borgeres kostnader, til tannhelse for eksempel. Det er en prioritert sak for SV.

De borgerlige partiene, først og fremst Høyre, legger til grunn at det ikke er rom for nye velferdsordninger eller økt støtte gjennom de ordninger vil alt har.

De rødgrønne vil ikke vite av den behovsprøvingen Venstre legger opp til. De frykter en slik tekning også kan legges til grunn for andre støtteordninger. Dermed kan modellen med universelle støtteordninger rakne.

De rødgrønne kjører heftig i valgkampen på at de vil motarbeide forskjellssamfunnet og bekjempe fattigdom. Det er ikke plankekjøring å få de til. For nøkkelen for de rødgrønne er å få flere i arbeid. Arbeidsplasser er det i hovedsak private aktører som skaper.

Dermed blir det avgjørende at de rødgrønne fører en næringspolitikk som betyr flere arbeidsplasser.

Ap vil også fjerne kontantstøtten. Det betyr at flere familier vil få lavere inntekt, med mindre de får gratis barnehage og SFO slik Venstre legger opp til.

Når kontantstøtten forsvinner, mener de flere vil kvinner vil jobbe. Det er ikke minst viktig å få innvandrerkvinner i arbeid.

Men det er ikke slik at det står ledige jobber og venter på innvandrerkvinner som er hjemme med små barn.

Ap vil øke formueskatten. Det vil sannsynligvis slå positivt ut på statistikken over inntektsforskjeller. Når skattene øker, vil de rødgrønne ha mer å fordele på prioriterte oppgaver.

Men listen over hva de rødgrønne vil bruke penger på er blitt fryktelig lang. De skal slite med å bedre situasjonen for familier med lave inntekter som følge av at de ikke får seg jobb eller må ta til takke med de jobbene som er dårligst betalt.