Makt og dialog i et demokrati

En leder må bruke den makten en har for å beholde makten. Det lønner seg ofte å slå til raskt og effektivt til for å hindre at de som truer ens posisjon får vokse seg sterke. Opprør må slås ned, jo før jo heller.

Denne typen råd finner vi i Niccolò Machiavellis bok «Fyrsten», en klassiker i maktteori. En forutsetning for Machiavelli er at fyrsten har kontrollen.

Innvendingene mot den maktteorien som doseres her, er at demokratiet ikke var kjent da boken ble skrevet. I demokratiet er det ikke fyrsten som har makten, men folket.

Demokratiet handler ikke bare om hvem som får flest stemmer. Demokratiet bygger på en tradisjon, en kultur, en samfunnsmessig enighet på tross at politiske skillelinjer og en maktfordeling mellom den lovgivende og bevilgende makt, den utøvende makt som en regjering og en president besitter og den dømmende makt, som domstolene har.

I USA er demokratiet i en akutt krise. De eneste som har stått imot den trusselen mot demokratiet som Donald Trump representerer, er domstolene. Det republikanske partiet har sviktet fundamentalt. Det er stuende fullt av representanter som ikke har stått opp mot Trumps tøv og løgner i frykt for å svekke sine egne muligheter for å beholde sin posisjon. De har valgt makt og egeninteresse framfor sannhet, demokrati og fakta.

Skal Joe Biden få USA på fote igjen, må han få roet gemyttene og ikke provosere fram mer sinne.

Selv om en rekke republikanere nå tar avstand fra Donald Trump og alt hans vesen, må Det republikanske partiet regnes som medskyldig. Det er grunn til å bekymre seg over at den demokratiske tenkning har forvitret blant republikanerne. Partiet er ideologisk sett i havsnød.

Det er forståelig at det har endt opp slik. Nesten halvparten av velgeren i USA støtter Donald Trump. 45 prosent av de de republikanske velgerne sier endatil at de støtter angrepet på Kongressen som de fleste mener Trump oppmuntret til. Det kan ikke bli verre.

USA er ikke bare splittet og demokratiet truet. De republikanske velgerne representerer en grunnskade på de amerikanske demokratiet. Vi kan sannsynligvis takke koronaen for at Donald Trump bæres ut av Det hvite hus og ikke får fortsette ødeleggelsen av demokratiet i fire nye år.

Demokratene er sjokkerte, sinte og forlanger et oppgjør med Trump. Det er forståelig, men for Joe Biden er det neppe en god strategi å gå til krig mot republikanerne.

I en normalsituasjon vil opposisjonen utnytte de muligheter som dukker opp for å ramme presidenten og regjeringen. Det er ikke gitt at dette er riktig strategi i den krisen landet nå er inne i.

Det er syv dager til Joe Biden overtar som president. Det en neppe mulig å få Trump ut av Det hvite hus tidligere. Hvis Nancy Pelosi, leder for Det demokratiske partiet i Kongressen, vet at hun har støtte fra en god del republikanere, kan det være riktig å fremme forslaget om å stille Trump for riksrett. Hvis republikanerne avviser dette slik de gjorde sist, bidrar det til å øke splittelsen i det amerikanske samfunnet.

Omfattende sikkerhetstiltak, nasjonalgarden og store politistyrker vil sikre maktovertagelsen i neste uke. Selv om det blir demonstrasjoner og uro, ser det ut til at myndigheten har kontroll.  

Skal Joe Biden få USA på fote igjen, må han få roet gemyttene og ikke provosere fram mer sinne.

Biden har ikke den makten vi kan lese om i «Fyrsten», selv om han har skaffet seg et flertall både i Senatet og i Representantenes hus. Biden vil ikke lykkes som han ikke makter å opptre samlende. Det betyr at han må finne samarbeidspartnere blant republikanerne.

I et stort og ressursrikt land som USA er dette mulig, men det er en del kapitalistiske kuer som må slaktes.

Biden kan kun lykkes med dialog og en politikk som deler av de republikanske velgerne er fornøyd med. Han må levere en politikk som får nasjonen sakte, men sikkert opp av grøfta.

Om Biden ikke lykkes, kan vondt bli verre. Når store deler av befolkningen mister troen på demokratiet, vil det USA vi i dag kjenner bryte sammen.

En splittet nasjon kan ikke ledes med «fyrstemakt». Nøkkelen er dialog og klokskap og en politikk som sørger for at store deler av befolkningen opplever at de får en bedre livssituasjon.

I et stort og ressursrikt land som USA er dette mulig, men det er en del hellige kapitalistiske kuer som må slaktes. For det største problemet i USA er økningen av fattige samtidig som en liten gruppe rike sikrer seg stadig flere milliarder og dermed får et grep om samfunnsutviklingen som de selv er tjent med, men som øker forskjellene.