Løsning med Putin
Russlands annektering av Krim i 2014 og støtte til opprøret i områdene i Ukraina som grenser til Russland, ble starten på en kald krig mellom Vesten og Russland. Når stormakter tar seg til rette, ikke aksepterer folkeretten og internasjonale avtaler, er det grunn til å protestere og reagere.
USA og EU fulgte opp med boikott. NATO gjorde det klart at de ville svare på russisk aggresjon med å styrke sine forsvarsposisjoner. Det oppfattet Russland som bevis for at NATO gjorde forberedelser til et angrep.
Vladimir Putin bedyret at de ikke har planer om å angripe noe NATO-land, men at de vil sikre seg mot at NATO til stadighet flytter sine posisjoner nærmere Russland.
Forholdet til Russland har blitt dårligere år for år. Spenningen har økt. Opprustningen har skutt fart. Dialogen har brutt sammen.
NATO har lagt skylden på Russland. Russland har lagt skylden på NATO. Det har skjedd på Jens Stoltenbergs vakt. Han har i alle år hatt ord på seg for å være kompromissets og dialogens mann. Som generalsekretær i NATO har han gitt uforsonligheten og opprustningen et ansikt.
Jens Stoltenberg har en rolleforståelse bedre enn noen. Han vet at han som generalsekretær i NATO er en sekretær for USA først og fremst, dernest Storbritannia og de andre NATO-statslederne. De tillater ikke en generalsekretær som forsøker å vise vei for alliansen basert på egne oppfatninger.
Jobben til Stoltenberg er å ikke ytre et eneste ord som de militære lederne i NATO eller deres statsoverhoder misliker.
Derfor kan Stoltenberg oppfatte det som litt på siden når Kai Eide, som blant annet har vært Norges Nato-ambassadør, sier til TV2 at Stoltenberg bruker en retorikk overfor Russland som ikke er helt heldig.
– Jeg mener han har vært ganske konfronterende. Jeg synes han bør bruke sine siste måneder til å deeskalere dette her, sier Eide.
Han mener Stoltenberg kan bidra til å roe ned konflikten.
– Ord skaper mistenksomhet, de betyr noe. Begge sider har legitime interesser, og da må vi finne løsninger som reflekterer begge sider, sier Eide.
Eide har rett. Stoltenberg bør utnytte det handlingsrommet han har til å markere at NATO er opptatt av å finne løsninger som begge parter er tjent med.
USAs president Joe Biden og Russlands president Vladimir Putin skal ha en ny telefonsamtale i dag, opplyser Det hvite hus. Det er den andre telefonsamtalen mellom de to på under en måned. Bakgrunnen er konflikten om Ukraina.
Er det en ting NATO kan regne med, er det at Russland ikke vil angripe et NATO-land. En krig med NATO er Russland dømt til å tape.
De vil begge sørge for at samtalen i dag blir konstruktiv. Den kan ses på som en forberedelse til samtalen 10. januar da amerikanske og russiske diplomater skal møtes i Genève.
Den siste måneden har Russland skjerpet kravene til USA og NATO. De krever at NATO ikke skal ekspandere på noen som helst måte mot Russland, ingen våpen som kan ramme Russland skal utplasseres i Russlands naboland, ingen NATO- øvelser langs Russlands grenser og fly og båter som kan knyttes til NATO skal også holde seg unna.
Alt dette kan ikke NATO akseptere, men de kan akseptere noe slik at Russland kan hevde at de har fått gjennomslag for sine interesser.
NATO kan ikke, som Russland krever, erklære at Ukraina aldri får bli medlem av NATO. Men de kan si at det ikke foreligger noen planer om å oppta Ukraina som medlem i alliansen og at de ikke akter å plasser ut militært materiell eller amerikanske tropper i Ukraina.
Den retorikken Jens Stoltenberg bærer til torgs, tyder på at nåværende situasjon skal låses fast. Det er ikke Europa tjent med. Europa er tjent med et mer normalisert forhold til Russland. Det er ikke minst i Norges interesse som har grense til Russland og som vil tjene på et utvidet samarbeid.
Hvis ikke USA og NATO er rede til å bevege sine posisjoner og ta fatt på en dialog som har som mål å finne løsninger, vil Vladimir Putin sørge for å utplasser flere kjernefysiske våpen som truer Europa. Han vil også true Ukraina.
Om Russland starter en krig i Ukraina, kan ikke NATO forhindre det. Ukraina er ikke med i NATO, så det er ikke grunnlag for en militær intervensjon.
De vestlige land kan ikke annet enn å ta til etterretning at Russland aldri overlater Krim til Ukraina. De kan regne det som sikkert at Russland er langt mer interessert i å få et normalisert forhold til USA og Europa enn å innlemme en bit at Ukraina i Russland,
Og er det en ting NATO kan regne med, er det at Russland ikke vil angripe et NATO-land. En krig med NATO er Russland dømt til å tape. Russland har atomvåpen, men militært sett er de NATO underlegne.
Det er mye som blir verre før det blir bedre. Forholdet til Russland er nå så ille at det er på tide å ta sjansen på at det kan bli bedre.
