Krisetiltak: Økt lønn til sykepleierne

Vi har for tredje gang i praksis stengt ned deler av samfunnet på ubestemt tid fordi Stortinget har mislykkes i å styre helsevesenet og tilføre sykehus og sykepleierutdanning de ressursene som trengs i møte med en pandemi.

Vi bør ikke bruke tid på at det er Erna Solberg og Bent Høie som første og fremst har ansvaret. Opposisjonen har i liten grad tatt til orde for en alternativ poltikk.

Jonas Gahr Støre og Ingvild Kjerkol bedyrer at de vil satse sterkere på sykehus og sykepleiere i tiden framover. De viser til at de alt har økt bevilgningen til sykehusene med 700 millioner. Det kommer godt med, men behovet er langt større.

Fra neste høst vil det bli etablert 500 nye studieplasser for sykepleiere. Plassene skal fordeles over hele landet. Det er en økning på 10 prosent. Det er en god begynnelse, men behovet for sykepleiere tilsier at utdanningskapasiteten må økes langt mer enn 10 prosent.

Det er behov for flere hundre intensivsykepleiere. Og det er stor mangel på jordmødre.

De siste dagene har flere sykepleiere stått fram i mediene og forklart hvorfor de slutter. De orker ikke. Arbeidspresset er for hardt, vaktordningene for krevende og lønnen er for lav.

I Dagsavisen forteller to intensivsykepleiere at jobben er interessant og faglig utfordrende, men de ser ikke for seg at de kan orke en slik jobb fram til pensjonsalder.

Problemet er at det er for mange sykepleiere hvert år som slutter. En undersøkelse som VG har gjennomført, viser at antallet som slutter i de sykehusene som omfattes av undersøkelsen, har økt fra 1900 i 2019 til 2027 så langt i år.

Regjeringen bør gjøre det klart at sykepleiere skal unntas fra frontfagsmodellen i år.

Sykepleierforbundet gjennomførte en undersøkelser i fjor som viste at 72 prosent av sykepleierne i kommunene vurderer å slutte. 69 prosent oppgir at årsaken er at bemanningen ikke er i samsvar med behovet, 64 prosent er misfornøyd med lønnsnivået og 59 prosent oppgir den psykiske belastningen.

Det er sykepleiere som slutter for deretter å bli engasjert i et vikarbyrå for å få mer styring over arbeidstiden sin.

Problemet på sykehusene er at vi har for få rom tilrettelagt for intensiv behandling og for få sykepleiere, særlig intensivsykepleiere.  Problemene kan ikke løses på kort sikt. Det tar tid å bygge nye sykehus og utdanne flere sykepleiere.

Vi kan ikke vente fem år. Vi må ha tiltak nå som virker. Det vi kan gjøre på kort sikt, er å få flere sykepleiere til å bli i jobben og få noen av dem som har gått av med pensjon til å komme tilbake på deltid.

Det mest effektive virkemiddelet for å få flere til å bli, er å lette arbeidsbelastningen og øke lønnen. Det må skje nå- i vår.

Staten vil bruke milliarder i støttetiltak fordi samfunnet må delvis stenges ned på grunn av for lav kapasitet på sykehusene og for få intensivplasser.

Det er nummeret før vi har en permanent krise på sykehusene på grunn av mangel på sykepleiere.

Regjeringen bør gjøre det klart at sykepleiere skal unntas fra frontfagsmodellen i år. Alle sykepleiere skal få for eksempel 20 000 kroner mer enn det ordinære tillegget og intensivsykepleiere skal få det dobbelte.

Det får ikke hjelpe om LO kommer med heftige innvendinger og trekker fram at også andre grupper gjør en viktig jobb. Det er vel og bra. Men vi kan ikke løfte hele offentlig sektor i lønn. Vi må bruke lønnsøkning som et virkemiddel for å få ansatte til å fylle samfunnskritiske funksjoner.

Å øke lønnen bidrar også til å heve statusen til et yrke. Det tiltrekker unge som har gode forutsetninger for å gjennomføre sykepleierstudiet. I dag er det for mange som slutter i løpet av studiet.

Vi mangler 7000 sykepleiere. Koronapandemien har gjort det betydelig vanskeligere å leie inn sykepleiere fra andre land. Vi må derfor i økende grad legge opp til å utdanne de sykepleierne vi vil ha behov for framover.

Krisen i sykehusene går det an å gjøre noe med. Men da må regjeringen ta styringen og krype ut at de systemene som hindrer dem i å få gjort det som skal til.