Fagfolk på tynn is

Det er bred politisk enighet om at politikk skal være kunnskapsbasert. Det er en sannhet med modifikasjoner, for politikerne fatter jevnlig vedtak som det er høyst tvilsomme faglige begrunnelser for.

Det er mye, for ikke å si det meste, fagfolk ikke har sikker kunnskap om når det gjelder virkningen av politiske vedtak.

Regjeringens mantra i koronakrisen er at de fatter vedtak basert på faglige råd. Det blir etter hvert tydelig at det bare delvis er tilfelle.

Første gang det ble klart at regjeringen ikke følger rådene fra fagfolk var etter den store nedstengningen i mars i fjor. Folkehelseinstituttet anbefalte ikke at skolene ble stengt.

Når regjeringen valgte å stenge skolene, var det muligens fordi panikken hadde spredt seg i befolkningen.

Foreldre ville holde barna hjemme fra skole og barnehage. De hadde ikke slått seg til ro med Folkehelseinstituttets (FHI) forsikringer om at barn ikke blir lite smittet og knapt syke av koronaviruset.

Et direktorat er underlagt regjeringen. Derfor må Helsedirektoratet og regjeringen opptre som parhester.

FHI har en langt mer uavhengig stilling. Deres jobb er kunnskapsproduksjon.

«No man is an Island»- det gjelder også for FHI. De forholder seg både til fag og forskning, politiske rammebetingelser og opinionen. I fjor vår var de skeptiske til bruk av munnbind fordi det manglet forskningsmessig belegg for at det har vesentlig effekt.

Nå er munnbind et krav flere steder. Dette har etter hvert et forskingsmessig belegg, men det er tvil rundt knyttet til om folk bruker munnbindet riktig. Det er neppe fordi det er lagt fram overbevisende forskning at FHI nå anbefaler munnbind, men det er slik folk vil ha det. Det brukes munnbind i alle land. Der frykten rår er flertallet rede til å foreta seg noe. 

De krever ikke vitenskapelig dokumentasjon for at det er et poeng å bruke munnbind. Munnbindet fungerer som en påminnelse om at vi lever i krevende tider.

Folk flest forstår at det er større sjanse for at en 70-åring på Stover i Oslo blir smittet av koronaviruset, dør eller blir alvorlig syk enn en 70 åring i en kommune der de aldri har hatt smitte 

FHI holder fortsatt fast på sin plan om å vaksinere likt over hele landet og at det ikke skal tas hensyn til at koronasmitten utgjør en større trussel mot liv og helse i Oslo og deler av Østlandet enn i resten av landet. 

Folk flest forstår at det er større sjanse for at en 70-åring på Stover i Oslo blir smittet av koronaviruset, dør eller blir alvorlig syk enn en 70 åring i en kommune der de aldri har hatt smitte.

Men senest i dag skriver helseminister Bent Høie et innlegg i Aftenposten der han sier vi må lytte til fagfolkene i FHI. De har avanserte modeller som viser at det beste er å holde fast på å fordele vaksinene slik som planlagt.

Flere fagfolk hevder at FHI er på feil spor. En av dem er tidligere professor i helseøkonomi og forsker ved FHI, Erik Nord, som i Aftenposten hevder Bent Høie gjør seg skyld i en alvorlig ansvarsfraskrivelse ved ikke å kreve en holdbar begrunnelse for den vaksinestrategi som er valgt.

Selv konkluderer han med at risikoen for at en 80 åring på Røros blir smittet, er en hundredel av risikoen for at en 60-åring på Stover blir smittet.

Byrådsleder Raymond Johansen har i flere uker krevd at vaksinering i Oslo trappes opp. VG offentliggjør i dag en meningsmåling som viser at 6 av 10 er enige med ham.

Nåværende vaksinestrategi kan etter hvert blir en politisk belastning. Og det blir et økende problem for FHI at folk ikke forstår argumentene for den likhetsstrategien som er valgt.

Forklaringen er sannsynligvis at regjeringen har lagt noen premisser som FHI forholder seg til. De vil i det lengste la være å  favorisere Oslo og Østlandet, for det kan også bli politisk belastende.

Det viser seg at det er politiske prioriteringer mer enn faglige vurderinger som ligger til grunn for tiltakene.

Regjeringen ventet i det lengste med å innføre tiltak mot importsmitte fordi bedriftene er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Dette er politiske, ikke faglige vurderinger som lå bak.

Når antall deltakere begrenses fordi folk kan skli mot hverandre på kirkebenker, trekker folk på skuldrene. Dette er synsing, ikke faglige vurderinger.

– Jeg synes det var paradoksalt at jeg før jul kunne ha ti personer hjemme i en forholdsvis avgrenset leilighet, men jeg kunne ikke invitere de samme ti ned i det kjempesvære lokalet for å se et teaterstykke, sier teatersjef Erik Ulfsby i Det Norske Teatret, til NRK i dag.

På Debatten på NRK i går kveld ble det tydelig at de som er rammet hardest av koronatiltakene, er studentene. Dette er politikk, det kan ikke faglig begrunnes.

Det fagfolkene utvilsom har rett i er at det gjelder at folk har mindre kontakt med hverandre om en skal klare å slå ned smitten. Hvilke tiltak som er mest effektive, er det vanskelig å gi en faglig holdbare begrunnelser for.

Når Helsedirektoratet går inn for at regjeringen skal gis anledning til å innføre portforbud, er dette en mening, ikke en faglig begrunnelse.

Helsedirektør Bjørn Guldvog stiger ut av sine faglige sirkler og sier at det er i en situasjon der flere barn dør at et slikt tiltak kan være aktuelt.

Han spiller på følelser, sprer frykt i håp om å oppnå aksept i opinionen. Det trenger regjeringen som har gått inn for et så drastisk tiltak.

Norsk koronamonitor fra Opinion spurte forrige uke nordmenn om de synes at omfanget på koronatiltak i deres kommune burde økes, reduseres eller bestå som i dag. Resultatene viser at koronatiltakene er populære.

Frykten har satt seg fast i befolkningen. Folk vil ha strenge tiltak. 

Blant innbyggere i de nedstengte østlandskommunene svarer 26 prosent at tiltakene bør skjerpes, 20 prosent sier de bør reduseres, mens nesten halvparten, 47 prosent, mener tiltakene bør bestå som i dag.

I landets øvrige kommuner svarer 25 prosent at tiltakene må skjerpes. Bare 10 prosent vil redusere tiltakene, mens 61 prosent mener tiltakene bør bestå som i dag.

Frykten har satt seg fast i befolkningen. Folk vil ha strenge tiltak. For å opprettholde denne tiltaksviljen og om mulig øke den, spiller Helsedirektoratet bevisst på følelser .

Det er poltikk og følelser mer enn presis kunnskap om hva som virker, det handler om.