Duoen Stoltenberg -Tangen inntar verden

Etter at sentralbanksjef Øystein Olsen tauet Nicolai Tangen inn som sjef for Oljefondet bakveien, det vil si uten at en kjeft utenfor den innerste sirkel ante at han var en aktuell kandidat og han slapp å sette navnet sitt på en søkerliste, endte det med kritikk fra politikere og eget tilsynsorgan for brudd på offentlighetsloven.

Øystein Olsen fikk et rapp over fingrene. Det var det verd, for slik han vurderte det var det slik det måtte gjøres for å få fatt i Tangen. Så pass måtte han tåle for å få på plass en stjernesignering hadde han knapt drømt om.

Deretter fulgte nesten et halvt år med bråk om «drømmeseminaret» i USA og frykten for at Tangen skulle benytte posisjonen som sjef for Oljefondet til å berike seg selv eller de stiftelser han hadde opprettet.

Det var ellers en utbredt oppfatning blant politikere og aviskommentatorer i hovedstaden at landet ikke var tjent med Tangen som sjef for Oljefondet.

Han hadde en tvilsom bakgrunn for hedgefondsforvalter og flittig bruker av legale skatteparadiser. Tangen ville skade fondets omdømme, var omkvedet.

De tok skammelig feil. Tangen har vist seg som den kapasiteten Øystein Olsen hevdet han var. De fleste forstår hvorfor Olsen tok en spansk en for å få fatt i ham. Flinke fagfolk står i lange køer for å få jobb i Oljefondet.

Når ny sentralbanksjef skal ansettes, må regjeringen sørge for at boka følges til punkt og prikke. Denne ansettelsen bryter likevel med det som er vanlig.

Regjeringen, eller mer presist finansminister Trygve Slagsvold Vedum, eller enda mer presist finansråd Hans Henrik Scheel, har bedt både Jens Stoltenberg og visesentralbanksjef Ida Wolden Bache om å søke stillingen.

Departementet har passet på å la det bli kjent at begge er oppfordret til å søke.

Dermed skapes det et inntrykk at vi her har med to likestilte kandidater å gjøre. Regjeringen vet ikke hvem de vil ha. Nå skal en hodejeger og embetsmenn i departementet finne ut hvem av de to som er best kvalifisert.

Dette blir spennende. Det kan man jo tro.

Det er langt større grunn til å tro at regjeringen alt har bestemt seg for at det er Jens Stoltenberg som får jobben. Det har i flere uker vært kjent at Stoltenberg er interessert i stillingen. Hvis dette ikke var aktuelt, ville han fått beskjed om det.

Stoltenberg er den som er best kvalifisert ut fra kriteriene i stillingsutlysningen. Ida Wolden Bache er med sin doktorgrad og erfaring fra finans den skarpeste økonomen.

Men hun har bortimot null ledererfaring og internasjonal erfaring sammenliknet med Stoltenberg.

Regjeringen sørger nok for at landets internasjonale storkanon ikke opplever å bli vraket når han for første gang søker en lederjobb.

«Sammen er vi dynamitt» kommer Nicolai Tangen til å si om Stoltenberg blir sentralbanksjef og styreleder i Oljefondet. Oljefondet er et av verdens største statlige fond. Tangen og Stoltenberg kan bli et radarpar i internasjonal finans.

Tangen har satt sitt tydelige preg på Oljefondet. Han vet hva han vil og er ikke avhengig av innsats fra en styreleder. Han vil leve fint med Ida Wolden Bache.

Med Stoltenberg i styrelederrollen får han et potensial han kan utnytte. Stoltenberg er en leder i verdensformat og en døråpner hvor det skulle være.

Stoltenberg har det både Tangen og Ida Wolden Bache mangler- en dyp forståelse for politiske prosesser.

Det er forventninger knyttet til at Oljefondet skal legge opp sin investeringsportefølje i grønn retning. Her er det flere skjær i sjøen for fondet samtidig skal en skal oppnå maksimal avkastning.

Tangen og regjeringen kan ikke få noen bedre styreleder for Oljefondet enn Jens Stoltenberg til å avveie de like hensyn ut fra politiske og finansielle premisser.

Stoltenberg er ingen dominerende leder som albuer seg fram og er i overkant opptatt av å få det som han vil.

Som sjef for NATO har han fått erfaring i å holde seg til den rollen han er tildelt, også med Donald Trump som president og NATOs mektigste.

Det er de som frykter at Stoltenberg skal falle for fristelsen til å ta politiske hensyn i rollen som sentralbanksjef. Noen vender tommelen ned for Stoltenberg fordi noen kan komme til å mene at han ikke er uavhengig.

Regjeringen kommer ikke til å bry seg med om noen mener det. Vi har regler for habilitet. Ingen blir inhabile fordi noen mener man er det.

I praksis blir det ikke noe problem at Stoltenberg og Jonas Gahr Støre er nære venner. Lovavdelingen vil klargjøre i hvilke saker Støre vil være inhabil.

Når Ida Wolden Bache ble oppfordret til å søke, måtte hun selvsagt gjøre det. For henne er det uproblematisk om Stoltenberg får jobben.

Det kan være hun blir tauet inn til en annen toppjobb innen finans framfor å forbli Stoltenbergs høyre hånd. Hun er ikke mer en 48 år og kan ta over etter Stoltenberg.

For Stoltenberg vil det være en gedigen strek i regningen om han ikke får jobben han har søkt. 

Regjeringen sørger nok for at landets internasjonale storkanon ikke opplever å bli vraket når han for første gang søker en lederjobb.