Diplomat Støre møter raddisene

I går dekket mediene møtet mellom Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum som om det skulle være en stor begivenhet. 

Det var ikke et eneste nyhetspoeng å gripe fatt i.

NRK meldte at Vedum smilte da han forlot møtet. De så på det som et godt tegn. Hallo.

I dag blir det reprise på møtet med Audun Lysbakken. Nyheten så langt er at ingen ennå vet hvor møtet skal holdes.

I helgen skal han møte MDG og Rødt. Det blir mer av det samme.

Støre har valgt å ikle seg diplomatens kappe etter valgseieren. Han vil snakke med alle som vil gi landet en ny retning.

Han kunne sagt at han konsentrerer seg om å avklare situasjonen med Sp og SV.  

I valgkampen har han gjort det klart at noe regjeringssamarbeid med MDG og Rødt ikke er aktuelt.

Ap er ikke avhengig av støtte fra MDG og Rødt. Slik sett kunne han ha gjort kort prosess.

Men Støre ser seg mest tjent med å tegne en «statsminister for alle»- profil. Å lytte til alle er en god ende å starte i for en ny sjef.

Audun Lysbakken kan presse Støre, både i og utenfor en regjering. Det kan ikke Bjørnar Moxnes eller Une Bastholm.

Hvis Une Bastholm skal kjøre videre på den linjen MDG kjørte på i valgkampen, har ikke de mye å snakke om.

Blir det ikke stans i all oljeleting, kan Støre like godt snu i døra. MDG er politikkens «alt eller ingen ting»-parti.

Det er mulig valgresultatet har jekket ned MDG. De kom ikke i den vippeposisjonen som de drømte om og som de oppførte seg som om de alt hadde inntatt. MDG kjørte fram ufravikelige krav. De kravene er det ingen som trenger bry seg med nå.

Rødt er i seiersrus og snakker over seg om hvilken rolle de skal spille framover. I Klassekampen lover Bjørnar Moxnes «maks press på Støre».

Men de har ikke noe å presse Støre med. Den regjeringen Støre skal lede, vil ikke være avhengig av MDG eller Rødt i en eneste sak.

– Ap er 100 prosent klar over at hvis de ikke leverer varene, så gjør de oss til et tiprosentparti. Vi skal være konstruktive og samarbeidsvillige, men også utålmodige. De skal merke presset fra dag én, og vi aksepterer ikke noe «suppe i sentrum, sier Moxnes til Klassekampen.

Det er nettopp det Moxnes kaller «suppe i sentrum» han må leve med. Rødt kan ikke gjøre noe til eller fra.

De fikk ikke den vippeposisjonen de drømte om. Nå bør det snart gå opp for dem.

Den som har grunn til å bekymre seg, er ikke Jonas Gahr Støre, men Audun Lysbakken. Går SV inn i en regjering som leverer «suppe i sentrum», og det skal mye til om det blir noe annet med Sp på laget, kan det skje at velgere fra SV vil flytte over til Rødt.

For SV kan det bli en dødens posisjon å ende opp som en juniorpartner i en regjering om Rødt og MDG hamrer løs med påstander om at de svikter velgerne og leverer «tynn sentrumssuppe».

SV har større muligheter for å demme opp for MDG og Rødt om de blir stående utenfor regjeringen og får anledning til å vise velgerne i sak etter sak hva de primært står for, og hva de klarer å presse Støre til.

Audun Lysbakken kan presse Støre, både i og utenfor en regjering. Det kan ikke Bjørnar Moxnes eller Une Bastholm. De kan prate og få oppslag i mediene. Men i Stortinget har de ikke mer makt enn opposisjonen har.

Så snart Støre får satt seg i statsministerstolen må han må han ta av seg diplomatkappen i møte med MDG og Rødt.

Dette er partier han ikke kan eller bør samarbeide med av den enkle grunn at de ikke utgjør grunnlaget for den regjeringen han leder.