Det overkontrollerte Stortinget

Stortingsrepresentantene er våre fremste tillitsvalgte.

De har fått befolkningens tillit etter å ha deltatt i en utsilingsprosess lokalt og regionalt.

Tillit er det motsatt av kontroll.

Den en har høy tillit til, setter en ikke inn de strengeste kontrolltiltakene imot. Dette ser ut til å endre seg når det gjelder stortingsrepresentantene.

Mediene har avslørt en rekke kritikkverdige forhold.

En politiker fra Frp er dømt for å ha diktet opp reiseregninger for rundt en halv million kroner. Det er ingen tvil om at det har skjedd et grovt underslag.

En politiker fra Ap er tiltalt, men ennå ikke dømt for å ha sendt inn feilaktige reiseregninger. Hun har i alle fall fått utbetalt 100 000 kroner mer enn hun har rett på. Hun innrømmer feil, men unnskylder seg med at hun er et rotehue.

Seks stortingsrepresentanter har fått pendlerbolig samtidig som de har eid egen bolig i Oslo-området. De hevder alle de har holdt seg til reglene slik de har forstått dem og svart på alle spørsmål de er har fått fra Stortingets administrasjon.

En politiker fra KrF har måtte betale etterlønn hun ikke hadde rett på.

Flere politikere skal ha unnlatt å oppgi til skattemyndighetene fordeler ved de goder de har mottatt, delvis etter å ha konsultert både Statsministerens kontor og Stortingets administrasjon.

I mediene leser vi om en ukultur på Stortinget. Det er en påstand det ikke er grunnlag for.

Det er en av 167 stortingsrepresentanter som er dømt for svindel. En har i det minste opptrådt så surrete at det er straffbart.

Når støvet har lagt seg etter avsløringene av stortingsrepresentanters godtgjørelser, kan konklusjonen bli at det er et par prosent som har brutt en regel.

Man kan selvsagt si at det skal være nulltoleranse for regelbrudd på Stortinget.

På en annen side kan det neppe kalles en ukultur eller et stort problem at noen ytterst få representanter ikke klarer å forholde seg til regler som kunne vært mer presise.

Reglene for pendlerbolig og skatt er uklare. Det er tydelig en del stortingsrepresentanter som har i overkant godt næringsvett. De har visst å utnytte reglene til egen fordel og slik sett kommet på kant med intensjonen med reglene.

De reglene stortingsrepresentanter skal forholde seg til, har vært forankret i at vi her har med en gruppe å gjøre som vi har stor tillit til.

Det bør vi fortsatt ha. Men den tiden er over da stortingsrepresentanter kunne forholde seg til mindre firkantede og detaljerte regler enn folk flest.

Samfunnet bruker enorme ressurser på tilsyn og kontroll. Nå har samfunnets tilsynsvesen kastet seg over Stortinget.

Det samme skjedde for 12 år siden da pensjonsskandalen rullet over Stortinget.

Det var verre enn det som er avslørt rundt pendlerboliger og skatt.

Da ble 10 stortingsrepresentanter anklaget for å ha mottatt pensjon de ikke hadde krav på. Blant disse var Gro Harlem Brundtland og Kjell Magne Bondevik.

Både Riksrevisjonen og pensjonseksperter tok feil. Kun en hadde brutt reglene.

Det kom noe godt ut av pensjonsskandalen. Reglene ble tydelige. 

Det samme vil skje nå det gjelder pendlerbolig og etterlønn. Reiseregninger er det ikke noe å gjøre med. Her er reglene så klare som det kan få blitt.

Barn kan som kjent bli kastet ut med badevann. Stortingsrepresentanter må forbli i en fri stilling.  De må kunne reise på det de vil. De kan ikke spørre partilederen eller Stortingets direktør om lov. Desto oftere enn stortingsrepresentant møter egne velgere, desto bedre er det.

Samfunnet bruker enorme ressurser på tilsyn og kontroll. Nå har samfunnets tilsynsvesen kastet seg over Stortinget.

Riksrevisjonen skal revidere. De komme til å lete i alle skuffer og skap.

Skatteetaten har også meldt sin ankomst, både på Stortinget og Statsministerens kontor skal det sjekkes om kunnskapene om skatterett er som de bør være før en sier noe som helst til den som spør.

Det kan ende mer krav om tilbakebetaling, tilleggsskatt eller i verste fall anmeldelse til politiet.

I politiet er de klare som et egg for anmeldelser.

Statsadvokaten fant ut at de ikke kunne vente på at noen anmeldte noe. De har på eget initiativ startet etterforskning selv om de presiserer at det ikke er noen mistenkte i saken.

Stortingets direktør, Marianne Andreassen, var litt treg i starten med å ta fatt i mulige ugler i mosen som hører fortiden til.

Nå har vi inntrykk av at hun ikke holder på med stort annet enn å rydde opp og grave fram, i nær allianse med de folkevalgtes nye redningsmann, president Masud Gharahkhani.

Og ikke nok med det. Det en nedsatt et eget utvalg under ledelse av tidligere ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen, som skal granske goder for stortingsrepresentanter og hvilke retningslinjer som gjelder.

Det er enda mer. Advokatfirma Grette er tauet inn for å bistå med en bred revisjon av alle skattemessige sider ved ordninger for landets folkevalgte.

Det blir ikke billig med dagens advokatsalærer.