Den evigvarende formuesskatten

De rødgrønne snakker gjerne om formuesskatten, for den vil de øke.

Det framstilles som et grep for å redusere forskjellene i samfunnet. De rikeste skal betale mer.

Vinner de rødgrønne valget, blir det økt formuesskatt. De skal forhandle om hvor mye den skal økes.

Landets sjette rikeste mann, sjefen for Salmar, Gustav Witzøe, har levert en lissepasning til diverse fraspark i de rødgrønnes valgkamp med sin uttalelse om at det kan bli aktuelt å flytte ut av landet på grunn av formuesskatten.

Witzøe har en formue på 33,5 milliarder. Han og sønnen betalte 260 millioner i skatt i fjor.

Sett i forhold til formuen, er ikke dette mer enn peanøtter.

Men han klager altså over det utbyttet de må ta for å få betalt formueskatten og irriterer seg over er at dette er en skatt som kun pålegges norske eiere.

Han mener det beste for norsk næringsliv er at det kan bygges sterke private kapitalmiljøer som kan investere og skape nye arbeidsplasser.

Karl Munthe-Kaas, en av gründerne bak suksessen Kolonial, nå Oda, tok kraftig til motmæle mot Witzøe på Facebook. Han mener det er uetisk å true med utflytting med henvisning til formuesskatten.

Han sier til DN at det ikke er noe nytt at en velstående mann er imot formuesskatten, men at Witzøe krysser en etisk grense med sitt utspill og at utspillet fra Witzøe nesten har noe barnslig over seg.

Andreas Thorsheim, gründeren bak solcelle-selskapet Otovo, betegner Witzøes utspill som smakløst.

Witzøe har gjort formuesskatt til en god sak i valgkampen for de rødgrønne. Det var ikke meningen

– Det går ikke an å melde seg ut av samfunnet. Witzøe bryter en samfunnskontrakt som vi andre som har laget bedrifter har nytt godt av gjennom at felleskapet har bygget infrastruktur, utdannelse av arbeidsstyrken og handelsavtaler, sier han til DN.

Det er sjelden at næringslivsledere sabler ned motstand mot eiendomsskatten slik Thorsheim og Munthe- Kaas gjør. Dette vil Ap og SV vite å utnytte.

Avvikling av formuesskatten må regnes som en død sild.

Etter 8 år med borgerlig regjering, er formuesskatten fortsatt på 0,85 prosent for dem som har en formue på over 1,5 millioner kroner.

Ap vil øke skatten til 1,1 prosent og til 1,3 prosent for de som har formuer over 20 millioner. Det er altså ikke snakk om en revolusjon.

Det kan ikke påvises at formuesskatten har nevneverdige skadevirkninger for bedriftene.

Det er eierne som beskattes, ikke bedriften. Men selvsagt er det slik at eierne tar ut utbytte for å betale formuesskatten.

De fleste eiere tar ut utbytte ev bedriften de eier hvert eneste år, langt mer enn de trenger for å betale formuesskatten.

Det kan alltid argumenteres med at skatt kunne vært benyttet direkte til fordel for en virksomhet.

Arbeidsgiveravgift er for eksempel belastende for bedrifter som sliter. Og det kan argumenteres for at kapitalsvake bedrifter burde ha fått beholdt mer av overskuddet for å bygge opp egenkapitalen framfor å betale 22 prosent av overskuddet til staten.

NHO har mast om avvikling av formuesskatten i alle år. Skal de komme noe videre, må de ta som utgangspunkt at staten ikke vil la bedrifter og kapitaleiere slippe unna med mindre skatt enn de betaler i dag.

Det er negativt at formuesskatten kun rammer norske eiere. Men skal formuesskatten droppes, må annen skatt økes.

Det går an øke selskapsskatten med en prosent. For noen år siden var det utenkelig.

Men nå for tiden ivrer selv Joe Biden for økt beskatning. Det er ikke utenkelig at EU etter hvert vil konkludere med at skattenivået må økes.

Thomas Pikety har påvist at utviklingen preges av en stor opphopning av formuer på få hender de siste årtiene.

Det er på formuer det er mulig å hente inn mer til felleskapet, ikke på inntektsskatten. Spørsmålet blir da på hvilken måte formuer skal beskattes.

Det er mulig å innføre en betydelig høyere skatt på eiendom. Hvis eiendom til en verdi under 10 millioner unntas, blir dette en skatt som rammer de rikeste.

Alt som kan gjøres for å begrense investeringer i eiendom, er av det gode.

For kapital bør heller investere i verdiskapende virksomhet, i bedrifter og arbeidsplasser.

Det mest nærliggende er å bytte ut formuesskatten med arveavgift.

Men det er bare 16 prosent av befolkningen som vil innføre arveavgift. Det kan være holdningen vil være en annen om arv under 10 millioner ikke skal beskattes.

Ap ser ut til å satse på å øke formuesskatten.

SV vil innføre arveavgift. Det har Sp lite sans for. Blir jordbrukseiendommer unntatt, kan de vil gå med på det.

Witzøe har gjort formuesskatt til en god sak i valgkampen for de rødgrønne.

Det var ikke meningen, men han er ikke den eneste riking som ikke forstår hvordan deres utspill fungerer i offentligheten.