Behovsprøvd permittering

11 av de 20 største advokatfirmaene benyttet seg av muligheten for å permittere ansatte da koronakrisen rammet og arbeidsoppgaver falt bort.

I alt 148 ansatte ble permittert. I dag har disse firmaene 67 færre ansatte.

Det er i alt 46 advokatfirma som har fått koronastøtte via permitteringsordningen.

Når ansatte permitteres, er det staten som tar regningen. Vanligvis betaler arbeidsgiver lønn de første 26 dagene, men politikerne laget en spesialregel for koronakrisen. Staten dekker lønn allerede etter tre dager.

Det ble tatt ut store utbytter i 2020- omtrent samtidig som de permitterte medarbeidere og sendte regningen til staten.

For bedrifter med lav egenkapital som blir rammet hardt av koronakrisen, var permittering ikke bare en kjærkommen ordning. Det var nødvendig for å overleve.

De største advokatfirmaene er tjukke av penger. Partnerne håver inn millioner hvert eneste år. Det ble tatt ut store utbytter i 2020- omtrent samtidig som de permitterte medarbeidere og sendte regningen til staten.

Arbeiderpartiet og SV har reagert kraftig på advokatfirmaenes disposisjoner.

Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Eigil Knutsen betegner praksisen som usmakelig i en samtale med Dagens Næringsliv (DN). Han minner om at permitteringsordningen er til for å redde arbeidsplasser i en krisetid.

Også representanter fra næringslivet, blant dem Swedbank, har kritisert advokatfirmaenes for å utnytte støttesystemet.

Hovedorganisasjonen YS har kritisert advokatbransjen for det de kaller en umoralsk bruk av permitteringsordningen under koronakrisen og ber om at støtte blir tilbakebetalt.

I dag kan DN forteller at advokatfirmaene Schjødt og Simonsen Vogt Wiig har bestemt seg for å betale tilbake støtten de har mottatt.

Firmaene som permitterer flest ansatte, Bahr, Hjort, EY og KPMG har ikke tatt stilling til oppfordringen fra YS om å betale tilbake støtten de har mottatt.

(NB En dager etter dette kommentaren ble skrevet, ble det kjent at KPMG har bestemt seg for å betale tilbake støtten de har fått)

Advokater kjenner bedre enn noen forskjell mellom ånd og bokstav i et regelverk. Etter bokstaven er det ingen tvil om at de har rett til støtte. Men når de hører reaksjonene fra omverdenen og politikerne som har vedtatt loven, er det ingen tvil om at de opererer i strid med lovens ånd.

Støtte utbetales til selskapet, men den ender opp hos eierne gjennom utbytte. Det er ikke meningen at skattebetalere skal gi støtte til advokater som hvert år tjener mange millioner.

Advokatselskapene burde ventet med å permittere, vurdert om de kunne omdisponert arbeidskraften eller selv dekket 66 prosent av lønnen til de som ble permittert. De kunne samtidig vurdert å nedbemanne med naturlig avgang og sluttpakker.

Når Schjødt og Simonsen Vogt Wiig betaler tilbake støtten de har mottatt,  viser de samfunnsansvar. De andre advokatfirmaene bør følge etter.

Det er behov for å gå opp grensene for hvem som ikke skal få støtte fordi de hører til «rikingklassen» som klarer seg utmerket uten støtte.

Den krisestøtten som er gitt knyttet til koronapandemien, har hatt en del utilsiktede virkninger. Det er derfor grunn til å vurdere kriterier for støtte både til bedrifter og aktører i kulturlivet.

Det bør innføres en form for behovsprøving knyttet til permitteringsordningen. Bedrifter med høy avkastning eller høy egenkapitalandel av omsetningen, kan fratas muligheten å permittere eller søke om statlig støtte.

På kulturområdet er kvalitet et avgjørende kriterium for støtte. Men skattebetalernes midler bør ikke tilfalle aktører med en betydelig formue og som henter inn millioner fra markedet hvert år.

Vi bør ha rause støtteordningen på en rekke områder, men det er behov som å gå opp grensene for hvem som ikke skal få støtte fordi de hører til «rikingklassen» som klarer seg utmerket uten støtte.