Tilliten til pengesugne Sivertsen
En toppolitiker kan gjøre en tabbe og komme unna med det.
Når en leverer en serie på fire tabber, skulle en tro det fikk konsekvenser.
Men Erna Solberg liker ikke at noen forlanger at hun skal gi en av sine utvalgte sparken.
Så når presset på fiskeriminister Geir Inge Sivertsen øker, øker Erna Solbergs lyst til å markere at det er hun som bestemmer hvem hun vil ha med på regjeringslaget.
Først ble det avslørt at Geir-Inge Sivertsen i to måneder mottok lønn både som statssekretær og ordfører i Lenvik kommune som 1. januar inngår i den sammenslåtte kommunen Senja.
Så ble det kjent at han hadde søkt om seks ukers etterlønn fra kommunen.
Deretter ble det kjent at han også har mottatt 52 000 kroner fra fylkeskommunen i den perioden han har hatt lønn som statssekretær og statsråd.
I går kom det fram at han er medlem med høyeste grad i Frimurerlosjen.
Geir-Inge Sivertsen har ikke tusket til seg midler på bakrommet. Det har skjedd i full offentlighet. Rådmannen har fremmet innstilling og kommunestyret har fattet vedtak.
Geir-Inge Sivertsen har ikke tusket til seg midler på bakrommet. Det har skjedd i full offentlighet.
Sivertsen har i prinsippet jobbet dobbelt, både som ordfører og statssekretær.
Han gikk ikke av som ordfører da han ble statssekretær, og det ble ikke vurdert å sette lønnen hans ned siden han ikke skjøttet vervet som ordfører på heltid.
Ordførerne i de andre kommunene som skulle slås sammen, ble behandlet på samme måte. Det ble mindre å gjøre, men lønnen beholdt de.
Geir-Inge Sivertsen er i besittelse av usedvanlig stort personlig næringsvett.
Han søkte derfor om å få etterlønn som ordfører. Det fikk han også, men her snublet både han, rådmannen og kommunestyret i loven.
Etterlønn skal avkortes med lønn i ny stiling.
Planen har vært å si i fra seg godtgjørelsen fra Fylkestinget, men det ble ikke gjort før han i samråd med statsministerens kontor som er arbeidsgiver for statssekretærene, tok fatt med å rydde opp.
Sivertsen har betalt tilbake det han ikke har rett på.
går gjorde Erna Solberg det klart at hun har tillit til sin fiskeriminister. Dermed ser det ut til at stormen etter hvert legger seg, med mindre det dukker opp nye opplysninger som ikke Erna Solberg har kjent til.
Men ikke helt.
Opposisjonen unytter selvsagt situasjonen og har levert Erna Solberg et helt batteri med spørsmål som de forventer at hun svarer på i Stortinget.
Når Erna Solberg beholder Sivertsen kan det være fordi hun innser at statsministerens kontor ikke har vært nøye nok med å forutse den situasjonen de har kommet opp i.
Han burde vært holdt bedre i ørene.
Solberg har også kalkulert hva som har størst politiske omkostninger: å leve videre med Sivertsen, med bakgrunn fra Nord-Norge, eller lete etter en annen Høyrepolititiker som kanskje ikke kjenner fiskeribransjen like godt.
Det ville blitt en politisk belastning om hun skulle hentet inn en ny fiskeriminister som ikke er fra Nord-Norge.
Sivertsen har forsøkt å utnytte det kommunale lønns- og godtgjøringssystemet maksimalt til egen fordel.
På sett og vis er det lov å forsøke seg. Det er den som utbetaler som har plikt til å vurdere om en utbetaling er innenfor loven.
Er en i tvil, skal en innhente informasjon.
Sivertsen er ikke tatt i løgn. Men han har vist elendig dømmekraft. Han burde vite så pass at mediene ville gripe fatt i hans dobbeltlønn og at han ville bli en belastning for regjeringen.
Sivertsen fremstår som grådig i sitt forsøk på å utnytte systemet maksimalt.
Noen etiske ryggmargsreflekser burde slått inn hos ham. Når det ikke har skjedd, kan de skyldes at vi har utviklet en kultur rundt om i kommunene som preges av at det er lov å jakte på maksimal godtgjørelse.
Prinsippet om at etterlønnsavtaler skal forkortes mot lønn i ny stilling, burde være presist nok.
Det bør vurderes om verv i større grad skal godtgjøres ut fra aktivitet og ikke ansvar.
Det vil i tilfelle bety at det legges opp til at mer skal hentes ut som møtegodtgjørelse og mindre som generell godtgjørelse ut fra ansvar.
Å være medlem i et hemmelige vennesamfunn bestående av mennesker som har makt, kan før en vet ordet av det bli en belastning, i alle fall om man klatrer oppover i samfunnets maktpyramide.
Etter at Fiskeribladet kunne opplyse at Geir Inge Sivertsen er medlem av samme frimurerlosje som flere sentrale personer i sjømatnæringen, ba Erna Solberg i går om at fiskeriministeren frasier seg medlemskapet.
Hun sier til NRK at det vil være «lurt og gjøre det enklere for ham» og at det er «enklest og ryddigst».
Sivertsen sier han har vært et passivt medlem.
Det blir neppe et stort tap for ham å være så lur Solberg mener han bør være, i den grad man kan melde seg ut av Frimurerlosjen.
Relasjonene til sentrale personer i bransjen vil være der.
Det er nok en del Høyrefolk med i Frimurerlosjen. Erna Solberg har ikke sagt at det å være frimurer er uforenelig med å være politiker.
Men det er tydeligvis slik at å være medlem i et hemmelig vennesamfunn bestående av mennesker som har makt, kan før en vet ordet av det bli en belastning, i alle fall om man klatrer oppover i samfunnets maktpyramide.