Tålegrensen med Trump

Donald Trump har varslet at han lørdag vil presentere hvem han vil skal overta Ruth Bader Ginsburgs plass i høyesterett.

Ginsburg har i 27 år vært medlem av høyesterett og var i stillingen inntil hun døde, 87 år gammel.

Hun var høyt respektert og hørte til den liberale fløy i det amerikanske samfunnet og var spesielt opptatt av kvinners stilling og rettigheter.

Trump har allerede utnevnt to høyesterettsdommere i sin første presidentperiode: Neil Gorsuch og Brett Kavanaugh. De er begge konservative.

Nå legger han opp til å utnevne sin tredje konservative dommer. Dermed får de konservative solid flertall i høyesterett.

Flere frykter det kan bety undergraving av kvinners rett til å ta abort, for eksempel.

Presidenten er ikke et slags forretningsministerium de siste månedene før et valg. Trump har rett til å utnytte de muligheter stillingen gir ham

Demokratene protesterer heftig mot at Trump skal plukke ut en kandidat bare seks uker før det er valg.

Men Senatet, der Republikanerne har flertall, er rede til å behandle saken. Det betyr å godkjenne den Trump nominerer.

Man kan bruke storslegga mot Donald Trump for mye. Det ikke grunnlag for det i denne saken.

Presidenten er ikke et slags forretningsministerium de siste månedene før et valg. Trump har rett til å utnytte de muligheter stillingen gir ham.

Trump vil øve innflytelse. Kall det gjerne å bruke den makten han har.

Demokratene har på sin side lov til å bruke alle legale midler for å hindre at Trump får utnevnt en ny høyesterettsdommer.

Dette tegner til å bli en god sak for Trump. For Demokratene er det en sak om å tape på målstreken.

Å la høyesterettsdommere være i stillingene til de dør eller blir for syke til å fungere, er en merkverdig ordning.

USA hadde vært bedre tjent med en aldergrense her som i andre betrodde stillinger, eller i det minste hatt en regel om at man ikke kan inneha embetet mer enn i 20 år, for eksempel.

Antallet medlemmer kunne vært utvidet til 12, og en kunne laget ordninger som gjorde det vanskeligere for presidenten å ha kontroll over hvem som blir utnevnt.

Men dette får amerikanerne selv finne ut av.

Denne utnevnelsen kan få stor betydning. Men det finnes saker som er viktigere i en tid hvor vi ser klare tegn på at det amerikanske samfunnet er i ferd med å gå i oppløsning.

Donald Trump er utvilsomt feil person for å løse samfunnets problemer, og stort sett driver han med feilmedisinering.

Der Donald Trump turer fram, øker splittelsen i samfunnet. Han har satt i gang krefter det er vanskelig å stagge.

Det amerikanske samfunnet kan nok tåle dommene som høyesterett feller. Det spørs om demokratiet i USA tåler fire nye år med Trump.

Hvor uenige demokrater og republikanere har vært om hvilken politikk som skal føres, har variert.  

Det som skjer i USA for tiden er i en helt annen liga, ifølge Sveriges tidligere statsminister, Fredrik Reinfeldt. Han ga for et par uker siden ut en bok om USA og høstens presidentvalg.

Her hevder han at Trump har «innledet et bredt angrep på grunnmuren i USAs demokrati» og at han fører landet i retning av et diktatur.

I følge Reinfeldt er demokratiet i fare når en får en sterk leder som blander egen person med hele nasjonens identitet, avviser all kritikk som angrep på nasjonen, bekjemper ytringsfriheten, tar kontroversielle beslutninger som ingen motsetter seg av frykt for konsekvensene, krever full lojalitet, belønner egen familie og blander egen og den offentlige økonomi om muligheten byr seg.

Reinfeldt mener det er dette Trump holder på med. Hvis han blir gjenvalgt mener han det «blir begynnelsen på en ny autoritær verdensorden».

Det amerikanske samfunnet kan nok tåle dommene som høyesterett feller. Det spørs om demokratiet i USA tåler fire nye år med Trump.

Man trenger ikke ta problemer på forskudd. De ledende politikerne i EU og i Norge gjør ikke det. De sier ikke mer enn nødvendig om situasjonen i USA.

De venter til etter valget og håper Joe Biden vinner og klarer å ri stormen av.