Staten som storaksjonær

På slutten av 1980-tallet var bankene i Norge usedvanlig slepphendte med å låne ut penger. På papiret så det ut til at lån var god butikk. Det var det også, helt til krisen meldte seg. Fra 1987 til 1993 bokførte norske banker et tap på 76 milliarder kroner.

Krisen spredte seg i hele banksystemet. Det endte med at staten i 1992 overtok aksjene i landets tre største forretningsbanker, DNB, Fokus bank og Kreditkassen. Etter hvert solgte staten seg ut. Aksjonærene tapte mye. Det var ekstra bittert for en del småaksjonærer.

Under bankkrisen i 2009 måtte også staten tre hjelpende til. Skattebetalernes penger ble brukt til å redde både aksjonærer og banker. Det kostet så pass at statens pengebruk måtte reduseres. Dermed ble det kutt i velferdsordninger i mange land.

Regjeringen vil ikke bidra med kompensasjon for det tapet aksjonærer lider

Det er blitt stående som et faktum at staten brukte skattebetalernes penger til å redde kapitalistene. Noe er det i det. Men det spørs om det hadde vært et alternativ å heller lagt opp til konkurser. Det kunne gitt enda større varig økning av arbeidsledigheten.

Regjeringen er rede til å bruke flere hundre milliarder om nødvendig for å hindre at koronakrisen gir en alvorlig varig svekkelse av norsk økonomi. I forhold til bedriftene skjer det primært ved å tilby lån og gi utsettelse av skatter og avgifter.

Regjeringen vil ikke bidra med kompensasjon for det tapet aksjonærer lider. Det vil ta lang tid før aksjemarkedet når det nivået det lå på før koronakrisen. En god del bedrifter vil gå konkurs og enda flere vil falle drastisk i verdi. Det betyr at mange aksjonærer vil tape store beløp.

Etter koronakrisen kan det bli mangel på midler til investeringer i Norge. Vi vil få en debatt om hvordan staten skal stimulere til økte investeringer. Det kan ikke skje ved at staten deler ut penger til de som alt har mer en nok for at de skal investere i etablerte og nye bedrifter. Det bør skje ved at staten gir lån og går inn på eiersiden.

NTB melder i dag at det pågår uformelle diskusjoner i det politiske miljøet om staten bør kjøpe aksjer i Norwegian. Det er en frykt for at Norwegian ikke vil greie seg, selv om staten tilbyr lån i milliardklassen.

Jonas Gahr Støre (A) sier til NTB at «vi har et særlig samfunnsansvar for å sikre at denne næringen holder seg i lufta» med tanke på arbeidsplassene og at luftfarten representerer en kritisk infrastruktur i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tror både Norwegian, SAS og Widerøe vil trenge spesielle tiltak.

Hvis lån, utsettelse av skatt, moms og avgifter og midlertidig oppheving av flypassasjeravgiften og lufthavnavgiften ikke er tilstrekkelig, må flyselskapene få direkte støtte. En ryddig måte å gjøre det på, er at staten kjøper aksjer i selskapet til en akseptabel pris. En slik emisjon vil bety at de eksisterende aksjonærene vil tape på det. Men slik er det å være i business.

Det blir nok begrensinger på utbytte og lederlønninger kommer til å bli fryst i flere år framover.

Norwegian-aksjen steg 20 prosent i dag tidlig på nyheten om et mulig statlig oppkjøp. Det kan selskapet trenge. 90 prosent av arbeidsstyrken er permittert. For de ansatte er det særdeles gode nyheter at selskapet de jobber i anses som så viktig at de kan regne med en redningspakke fra staten. Om det er staten eller private som eier deler av selskapet, spiller ikke noen stor rolle for de ansatte.

Vi vil få en interessant debatt om vilkårene for at staten skal gå inn på eiersiden. Det blir nok begrensinger på utbytte og lederlønninger kommer til å bli fryst i flere år framover.

Høyre vil ikke at staten skal eie mer enn nødvendig i næringslivet. De kommer nok til å legge prinsippene til side om opposisjonen, med støtte fra uavhengige finansfolk, hevder at det er en delvis statlig overtagelse som trengs for å redde selskapet for den sikre død av koronasmitte.