Sjefslønninger uten statlig brems

Styreleder Jon Erik Reinhardsen i Equinor skriver i et brev til Olje- og energidepartementet at vi bør «vurdere å avvikle systemet med egne retningslinjer for lederlønn».  Bakgrunnen er at Stortinget har vedtatt endringer i allmennaksjeloven som følge av nytt et nytt EU-direktiv. Det betyr at børsnoterte selskaper må rapportere mer detaljert om lederlønn.

Næringsdepartementet ba i sommer selskaper der staten har eierandeler om innspill til revisjon om retningslinjene for lederlønninger. Reinhardsen benytter derfor sjansen til å tenke høyt om hvordan han ville hatt det dersom staten ikke var eier. Det må være lov, men hva i alle dager er poenget?

Det er helt naturlig at staten som stor eier har synspunkter og føringer om lederlønninger.

Til Dagens Næringsliv sier Reinhardsen at det ikke er sannsynlig at staten vil droppe retningslinjene for lederlønninger. Han vet altså i hvilken verden han befinner seg. Han er ikke tonedøv for politikkens realiteter.

Han sier for øvrig at de i Equinor lever godt med dagens retningslinjer.

– Vi er konkurransedyktige, men ikke ledende. Det vil vi fortsette med. Det er helt naturlig at staten som stor eier har synspunkter og føringer om lederlønninger, sier han.

Retningslinjene er altså på ingen måte et problem. Slik må vi forstå det. Men når han nevner det, må det være en grunn.

Grunnen er en mulig utvikling i det globale markedet for ledere. Dag Mejdell, styreleder i Hydro, skriver i sin uttalelse at dagens retningslinjer kan være til hinder for å rekruttere de ledere en trenger, fordi det ikke skilles mellom norske og utenlandske ledere.

Styreleder i Yara, Geir Isaksen, er av samme oppfatning.

Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) synes ikke noe om forslaget fra Equinors styreleder om å avvikle retningslinjene for lederlønninger. Han varsler heller ingen vesentlige endringer.

I fjor ba flere ledere i valgkomiteen for selskapene hvor staten har eierander, om at styrehonorarene og særlig honoraret til styreleder måtte økes. Honorarene er blitt hengende etter og ikke fulgt med de økte lønningene til toppsjefene.

De var lite støtte å hente fra Torbjørn Røe Isaksen. Noe av det minste problemet vi har i næringslivet i dag, er at flinke folk sier nei til å sitte i styrer der staten har eierandeler fordi honorarene er for lave.

Lederlønningene i flere land er kommet ut av kontroll. Aksjonærene reagerer fordi ledere får i bøtter og spann selv om selskapet de leder gjør det elendig

Det kan nok være et større problem at disse selskapene ikke får tak i de utenlandske lederne de ønsker seg fordi lønningene ikke er høye nok. Hvis dette er tilfelle, må det dokumenteres bedre.

Hvis det er slik at selskaper trenger spisskompetanse som bare utenlandske ledere har, får vi heller lage unntaksregler. Staten og opinionen må kunne leve med at Equinor henter inn en amerikansk leder som tjener det dobbelte av Eldar Sætre. Det som ikke må skje, er at det norske lønnsnivået for ledere økes som følge av at vi henter inn utlendinger som er vant med et betydelig høyere lønnsnivå.

Lederlønningene i flere land er kommet ut av kontroll. Aksjonærene reagerer fordi ledere får i bøtter og spann selv om selskapet de leder gjør det elendig. Når EU vedtar nye regler om åpenhet, er det blant annet for at aksjonærene og opinionen skal få bedre muligheter til å kikke dem i kortene. Åpenhet er skjerpende og oppdragene.