Sanners juridiske redningsplanke

Det er like før Kari Elisabeth Kaski, SVs finanspolitiske talsperson, faller av stolen når Dagens Næringsliv kan fortelle at forberedelsene til at Nicolai Tangen skal tiltre som sjef for Oljefondet, går som planlagt.

Hun mener Norges Bank burde vært mer lydhør overfor reaksjonene fra Stortinget.

Det var da en meget forsiktig uttalelse. Hun har for lengst sagt at Tangen ikke bør bli sjef for Oljefondet.

Sentralbanksjef Øystein Olsen hører ikke på det øret. Tangen er ansatt. Slik er det med den saken. Det han ennå ikke har sagt, er at det ikke blir han som bærer Tangen ut.

Før helgen ble det klart at Ap ikke ville gå for den løsning Jan Tore Sanner la opp til, at det skal vurderes om Finansdepartementet for fremtiden skal ha mer styring med hvem som blir ansatt som sjef for Oljefondet.

Men det øret ville ikke Jonas Gahr Støre og Hadia Tajik høre på. De vil at Sanner skal gripe inn og sørge for at alle muligheter for  interessekonflikter skal elimineres.

Sentralbanksjef Øystein Olsen hører ikke på det øret. Tangen er ansatt. Slik er det med den saken.

I går la KrF seg omtrent på samme linje. KrFs parlamentariske leder, Hans Fredrik Grøvan, sier til Klassekampen i dag at de ikke har noen meninger om Nicolai Tangen, for det er ikke deres oppgave. De vil at Norges Bank skal sørge for at interessekonflikter ikke kan oppstå.

Venstres stortingsgruppe skal ha møte kl 13 i dag.

Ola Elvestuen nøyer seg med å si noe alle vet, at Stortinget ikke ansetter eller avsetter sjefen for Oljefondet. Og så minner han om at Venstre vil forsterke innsatsen mot skatteparadiser.

Det passer også Ap og KrF å være opptatt av skatteparadiser. Dette er ikke annet enn opportunistisk prat. De har hatt årevis på seg til å forsterke innsatsen mot skatteparadiser. Men både statens egen bank, DNB, og flere pensjonskasser i fagbevegelsen har pengene sine plassert i skatteparadiser.

Det se ut til at et flertall på Stortinget vil kreve at Jan Tore Sanner skal gripe inn.

Så langt har Sanner og Erna Solberg ment at de ikke kan gripe inn i en ansettelse av ny sjef for Oljefondet. Finansdepartementet har sendt et brev til Stortinget der de argumenterer for at denne oppgaven er overlatt til styret i Norges Bank.

Når Jan Tore Sanner har engasjert advokatfirmaet Arntzen de Besche for å vurdere om det er et juridisk grunnlag for departementet å gripe inn i ansettelsen, kan vi regne med at han gjør dette for å få støtte til de argumentene han selv oo Finansdepartementet alt har framført.

Oppdraget ble gitt på fredag. De ville ha utredningen innen i dag. Den korte fristen er ifølge departementet grunnen til at det ikke er Lovavdelingen i Justisdepartementet som foretar utredningen. Det er det vanlige.

Men juristen der har vel jobbet så mye overtid knyttet til koronaen at overtidslisten alt er sprengt og ligger langt ut over bestemmelsen i Arbeidsmiljøloven.

Når et uavhengig advokatfirma leverer en utredning, kan denne sies å være mer uavhengig enn det som kommer fra Finansdepartementet. Hvis de Arntzen de Besche går imot departementets lovtolkning og sier det motsatte av det Norges Bank, Finansdepartementet, Jan Tore Sanner og Erna Solberg mener, er det en bombe.

Er de enig, vil opposisjonen kunne mene at utredningen ikke kan sies å være uavhengig fordi den er bestilt nettopp av Finansdepartementet. Bjørnar Moxnes (Rødt) vil ventelig si at Arntzen de Besche er «kjøpt og betalt» for å mene det Sanner mener.

Jusprofessor Eivind Smith sier til NTB at Sanner ikke har et juridisk grunnlag for å stoppe ansettelsen av Tangen som ny sjef for Oljefondet. Andre jurister er av en annen oppfatning.

Det er forståelig at Sanner vil grave fram juridiske argumentene som støtter hans syn selv om denne saken har havnet i politikkens verden, ikke jusens. Politikerne bruker de juridiske argumenter de ser seg tjent med.

Å Ikke bøye seg for Stortinget står på listen over dødssynder. Men ikke nødvendigvis om en vil hevde at en har loven på sin side 

Det ligger an til at det politiske flertallet vil be Sanner om å sørge for at mulige interessekonflikter blir eliminert. Dermed har Stortinget gjort det de kan gjøre.

Å Ikke bøye seg for Stortinget står på listen over dødssynder. Men ikke nødvendigvis om en vil hevde at en har loven på sin side og kan slå i bordet med støtte fra juridiske tungvektere.

Jan Tore Sanner har grunn til å frykte at Øystein Olsen, hele styret i Norges Bank og Nicolai Tangen vil sette seg på bakbeina om Jan Tore Sanner en uke før Tangen skal tiltre krever endringer i de avtaler som er inngått.

I så fall må han engasjere et helt flyttebyrå for å bære ut ledelsen i Norges Bank. I så fall vil saken på ingen måte falle til ro. Sanner vil skrive norsk finanshistorie og figurere i den internasjonale finanspressen.

Opposisjonen vil ikke tildele Sanner fjær i hatten for at han har hørt på Stortinget. Han vil bli kritisert for å ha sovet i timen, latt saken gå alt for langt og at tilliten til Norge Bank og Oljefondet er blitt svekket.