Rotevatn klar til nevekamp

Det går hardt for seg mange steder i akademia. Ordsterke akademikere med høyt utviklede evner til å tenke prinsipielt, til tider som skalkeskjul for egne interesser, skaper gjerne høy temperatur. Det har skjedd ved Avdeling for mediefag ved Høgskolen i Volda.

Det har vært uro ved avdelingen i flere år, også før Audhild Gregoriusdotter Rotevatn begynte som dekan. Det ble ikke bedre da hun tiltrådte og tok de grep hun hadde tro på. Det er de som mener det ble mye verre.

I en arbeidsmiljøundersøkelse fikk ledelsen hard kritikk. Ledelsen fant i sommer ut at det beste var at Rotevatn ble omplassert et halvt årstid –  til fram til 3. februar i år. Midlertidig dekan ble engasjert. Rotevatn protesterte. Hun vant ikke fram i styret og klaget til Departementet.

Departementet ga skolen beskjed om å vurdere saken på nytt. Mer kunne de ikke si, for de kjente ikke nok til bakgrunnen. Det var en strek i regningen for høgskolen. De forsto at de hadde en syltynn sak juridisk sett.

Rektor Johann Roppen opplyser nå at høgskolen har forlenget omplasseringen av Rotevatn fram til 1.mars. Det protesterer Rotevatn på via sin juridiske rådgiver. Når begrunnelsen for omplassering er tynn i utgangspunktet, blir den enda tynnere ved en forlengelse med en måned.

Samtidig er stillingen som dekan lyst ut for en ny åremålsperiode. Her er Rotevatn en av syv søkere. Hun ble vurdert som den best kvalifiserte sist. Det kan se ut til at hun er best kvalifisert også denne gangen.

Johann Roppen har havnet i en delikat situasjon. Han har sagt offentlig at det «ikke er en enkelt person alene som er årsaken til det krevende arbeidsmiljøet». Han har neppe arbeidsrettslig grunnlag for å fjerne Rotevatn.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn står som en okse klar til kamp

Hvis Roppen ikke vil forlenge åremålet til Rotevatn, risikerer han å bli anklaget for forskjellsbehandling. I akademia er det den som er best kvalifisert som skal ansettes.

Audhild Gregoriusdotter Rotevatn står som en okse klar til kamp. Hun vil ikke trekke seg selv om det er tungt å lede avdelingen. Hun mener det må tas grep og at de ansatte må følge opp den strategien ledelsen velger og de vedtak som blir fattet.

Det er tungt å lede hvis toneangivende medarbeidere sier rett ut at en ikke holder mål. Det skal mye kraft og selvtillit til for å orke å leve i slike spenninger over lang tid. Man må være hardhudet og litt okse. Okser skygger ikke unna. De tar de kamper de må ta.

Sjefredaktøren i Morgenbladet, Anna Jenssen, sa hun ikke ville trekke seg selv om journalistene gjorde det klart at de ikke hadde tillit til henne. Hun ville også være okse – klar til kamp for den strategien hun og styret trodde på.

Da også en rekke spaltister støttet journalistene og startet en boikott av avisen, måtte hun gi seg. Kreftene tok slutt. Hun beklaget at hun ikke orket å stå løpet ut. Det var opp til henne. Hun hadde full støtte i styret.

Uten at Audhild Gregoriusdotter Rotevatn får støtte fra rektor Roppen, vil hun ikke kunne lede en avdeling der toneangivende ansatte mener hun ikke duger til å være leder. Hun må ha tillit fra sine overordnede. Det er et minimum.

Det Roppen må finne ut av, er om det er Rotevatn eller noen av de «sentrale ansatte» som representerer det største problemet. Hvis kulturen i avdelingen er skakkjørt og ansatte regelrett motarbeider ledelsen, kan også en ny dekan mislykkes.

Når Roppen forlenger forflytningen av henne en måned, kan det være han ser for seg at en annen enn henne i åremålsstillingen og at dette blir klart innen 1. mars. Da vil Rotevatn neppe insistere på å fungere i en stilling hun skal ut av få måneder seinere.

Om dette blir resultatet, må nok Roppen belage seg på å bla opp et millionbeløp om han vil unngå et oppgjør i retten.

Blir det sprekk i laget, mellom avdelingsleder og toppsjef, er det oppskriften på eskalerende konflikter

Alternativet er at Roppen røyker fredspipe med Rotevatn og at de sammen blir enige om å løse problemene ved Avdeling for mediefag.

For alt hva vi vet, kan det være at Rotevatn ikke holder mål som leder for avdelingen. I så fall burde Roppen grepet saken an på en annen måte. Det holder ikke å forflytte enn leder for en avdeling uten å gå inn i en skikkelig prosess med krav og advarsler før en eventuell forflytning – som i realiteten er en oppsigelse.

Det virker som om Audhild Gregoriusdotter Rotevatn er blitt stående alene med problemene i avdelingen. Da vokser gjerne samarbeidsproblemene. Hvis toppledelsen engasjerer seg og gir tydelig støtte til sin avdelingsleder, slik at alle forstår det det er den lederen de faktisk har de må samarbeide med, kan det bidra til å dempe konfliktene.

Blir det sprekk i laget, mellom avdelingsleder og toppsjef, er det oppskriften på eskalerende konflikter.