Regjeringsbygg med og uten stormannsgalskap

Det nye regjeringskvartalet som Stortinget har vedtatt å bygge, vil koste 36 milliarder kroner- minst. Bygg blir gjerne dyrere enn først antatt. De første anslagene lå rundt 10 milliarder lavere.

Ingen vet, regningen kan ende på nærmere 40 milliarder.

– Ingen regjering, uansett farge, vil kunne leve med å ha bygget et nytt regjeringskvartal til 36 milliarder kroner. Det er alt for mye, sier Marit Arnstad (Sp) til Aftenposten i dag.

Her tar hun fullstendig feil. Regjeringen har ikke falt av stolen av de nye beregningene for hva det nye regjeringskvartalet vil koste.

Det er dessuten ikke regjeringen som har funnet på dette. Vi har hatt en åpen debatt i årevis. Det er Stortinget som har fattet vedtaket og har ansvaret. Sp har ikke stemt imot.

Nå kommer Sp tekkende med at vi ikke skal bygge den såkalte D og A-blokken. Det betyr at de vil droppe innpå halvparten av prosjektet.

Arnstad vil heller at statsministeren fortsatt skal ha kontor der de er i dag, i Glacisgata, og UD kan bli værende på Victoria terrasse. Det er dessuten mulig å bruke noen av kontorene på andre siden av Akersgata der flere departementer i dag holder til.

Kommunal- og moderniseringsminister, Nikolai Astrup, sier til Aftenposten at prosjektet allerede er nedskalert med 28 000 kvadratmeter. Han minner om at SV og Sp i fjor foreslo å øke antallet kvadratmeter i det nye regjeringskvartalet slik at alle ansatte kunne få fast kontorplass. Det ble nedstemt.

Det koster staten hundrevis av millioner å leie lokaler flere steder i byen, mens de venter på at regjeringskvartalet skal bli ferdig.

Det planlagte regjeringskvartalet utgjør en helhet. Det vil være et arkitektonisk bomskudd å fjerne halvparten av bygningsmassen. Sp snakker i virkeligheten om å prosjektere på nytt. Det vil forsinke byggingen ytterligere.

Det koster staten hundrevis av millioner å leie lokaler flere steder i byen, mens de venter på at regjeringskvartalet skal bli ferdig.

Dette er en av de mest attraktive tomtene i Oslo. Her bør en tenke grønt, bygge i høyden og utnytte tomten maksimalt. Det legger det vedtatte prosjektet opp til.

Uteområdet med plan og trær blir langt mer attraktivt, for ikke å si penere, enn tidligere regjeringskvartal med Y-blokka som hadde få kvadratmeter kontorplasser, men tok mye plass.

I et 50-års perspektiv blir det rimeligere for skattebetalerne å utnytte tomten slik det legges opp til, framfor å betale milliarder i husleie andre steder i byen de neste 50-årene.

Når regjeringskvartalet er blitt så pass dyrt som det er blitt, skyldes det først og fremst sikkerhetskravene.

Etter 22. juli har det vært bred politisk enighet om at sikkerhet skal prioriteres. Det har ikke vært politisk vilje til å droppe tiltak med henvisning til at «det får da være grense for hvor mye hensyn vi skal ta til sikkerhet».

Stortinget har vedtatt at regjeringskvartalet skal være sikret mot terrorangrep. Statsbygg har i flere år arbeidet med å lage hundrevis av kvadratmeter med bombesikre lokaler under den planlagte D-blokka.

Nå er Y-blokka revet. Ring 1 skal legges om av sikkerhetsmessige grunner. Det koster noen milliarder. Brannstasjonen skal rives. Det gir også en regning på flere milliarder.

Det er selvsagt mulig å la være å utnytte hele tomten. Men det er dårlig bruk av skattebetalernes penger å la være å investere i et moderne kontorbygg og spare milliarder i leiekostnader.

Det lukter populisme lang vei av Sps forslag. Først foreslår de sammen med SV at det sal bygges flere kvadratmeter, så gjør de helomvending uten annen begrunnelse enn at det vil koste noen milliarder mer.

Det er for seint å snu. Vedtaket er fattet, byggingen er igang, det blir ikke rimeligere i det lange løp å droppe noen kvadratmeter.

Det er ikke forbud mot politikere å la seg styre at etterpåklokskap. Den øvelsen kan vi alle delta i. Byggeprosjekter kan ikke basere seg på den slags.

Sjefsøkonomen i Eika, Jan Ludvig Andreassen, skriver på bloggen sin at «fasiten for hvordan coronaviruset forandrer Norge er ikke skrevet. Men muligheten er der for at det kan endre på hvordan nordmenn ser på seg selv, vår plass i verden og våre prioriteringer. Etter at corona kom til gamlelandet fremstår Regjeringskvartalet som et monument over norsk stormannsgalskap».

Han ville ha lagt regjeringskvartalet et helt annet sted, for eksempel nærmere Gardermoen.

Da hadde en selvsagt spart milliarder. Men så langt vil ikke Sp gå. De nøyer seg med å presentere en mening om at de ikke har lyst til å bruke så mange milliarder på et nytt regjeringskvartal.

Her gjelder imidlertid ikke regelen om at det gjelder å snu i tide. Det er for seint å snu. Vedtaket er fattet, byggingen er i gang, det blir ikke rimeligere i det lange løp å droppe noen kvadratmeter. Løpet er kjørt. Sp får stå ved de vedtakene de har vært med på å fatte.

Siden Sp nå er særdeles bekymret for kostnadene, kan de gi Nicolai Astrup beskjed om at de trekker forslaget om at det nye regjeringskvartalet skal bygges i tre dersom det betyr vesentlig økte kostnader.