Politisk korrekthet mot ytringsfrihet

Redaktør Helge Lurås fikk avslag da han første gang søkte om å bli medlem i Norsk Redaktørforening. Det hersket for stor usikkerhet om hva Resett skulle være og om de fulgte reglene i Vær Varsom-plakaten.

Innleggene i kommentarfeltet var et ankepunkt.  Flere mener de er over grensen for hva som bør tillatelses. Det er særlig saker om innvandring som skaper et engasjement som til tider blir grenseoverskridende.

Resett er også med rette blitt kritisert for at de ikke har opprettholdt et klart skille mellom nyhetsjournalistikk og kommentarer.

Nå har de ryddet opp. Medieforskere som har undersøkt Resetts publiseringspraksis, har ikke funnet noen klare brudd på pressens etiske regler og Vær varsom-plakaten.

Norsk Redaktørforening har ikke lenger noe grunnlag for å nekte Luraas medlemsskap. Derfor bør han få ja på søknaden når den skal behandles 11. februar.

Norsk Redaktørforening har ikke lenger noe grunnlag for å nekte Luraas medlemsskap 

65 prosent av innholdet på Resett er hentet fra NTB. Andelen NTB-saker er høyere enn i andre aviser. En skulle tro NTB smilte fornøyd. De gjør det motsatte, griner på nesen.

Journalistene har protestert mot at det tillates kommentarer knyttet til NTB-saker. Resett vil vise at de er løsningsorienterte og har akseptert det.  

Journalisten er skeptiske til at ikke-redaksjonelle nettsteder får publisere NTB-artikler.

Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim, sier til Klassekampen at hun ikke er blind for at avtalen med Resett er en utfordring både for NTBs omdømme og internt.

– Jeg har stor forståelse for at journalistene våre er ukomfortable med å få sakene våre publisert på nettsteder som Resett, sier hun.

Hennes forståelse må være ment til innvortes bruk. NTBs oppgave er å tenke prinsipielt med utgangspunkt i retten til ytringsfrihet, ikke innvortes synsing.

Den slags omdømmeproblem Sørheim føler på får NTB leve med. Det er neppe særlig plagsomt. NTB skal fremme ytringsfrihet. Det betyr at de skal legge til rette for at medier de er fundamentalt uenige med skal kunne publisere deres artikler.

NTB skal ikke være en synser som styrer etter hva som er politisk korrekt. De skal støtte de politisk ukorrekte ved å levere dem tjenester på lik linje med andre.

Når Helge Lurås blir medlem av Norsk Redaktørforening vil Resett også forplikte seg på Vær Varsom-plakaten.

Hvis Resett skulle vise seg å bryte Vær Varsom plakaten oftere enn andre medier, gir ikke det uten videre NTB rett til å forlange at det ikke skal gis anledning til å kommentere NTB-saker.

Ledelsen i NTB bør avvise et hvert forsøk på å la omdømme og politisk korrekthet styre de redaksjonelle tjenestene de leverer  

NTB skal ikke stille egne krav til en redaktørstyrt nettavis. Når Resett blir akseptert som en nettavis på linje med andre redaktørstyrte medier, bør avtalen om at det ikke skal være tillatt med innlegg i kommentarfeltet etter NTB-artikler bortfalle.

Det er redaktørens ansvar å sørge for at alt innhold på nettstedet er i samsvar med Vær Varsom-plakaten. Dette må journalistene i NTB forholde seg til.

Å vær journalist i NTB innebærer at en godtar at det en skriver blir publisert i en rekke aviser og nettsteder. Noe legges også ut på Facebook. Så en må regne med at det vil være innlegg de synes er forkastelige i tilknytning til artikler de har skrevet. På Facebook er det ingen som bryr seg. Der er det ingen som redigerer.

Var det noe NTB burde ha nektet, så er det publisering på ikke-redaktørstyrte Facebook.

Ledelsen i NTB bør avvise et hvert forsøk på å la omdømme og politisk korrekthet styre de redaksjonelle tjenestene de leverer.  

NTBs oppgave er å holde ytringsfrihetens fane høyt.