Personvern må vike for koronatiltak

Det meste har gått riktig vei for regjeringen i bekjempelsen av koronasmitten. Lanseringen av smittestoppappen ble imidlertid et hjelpeløst mageplask. Appen fungerte ikke som den skulle, folk ble bedt om å laste den ned før den kunne brukes, og Folkehelseinstituttet (FHI), som utviklet appen, ble kritisert for ikke å ivareta personvernet tilfredsstillende.

Folk ble advart mot å laste den ned. Myndighetene kom på defensiven. De som kom på offensiven, var Datatilsynet. De slo fast at appen var i strid med reglene for personvern. Den ble i realiteten forbudt.  Helseminister Bent Høie forsøkte seg med at koronakrisen stiller oss overfor spesielle utfordringer. Han sa ikke rett ut at det burde Datatilsynet forstå, men det var nok det han mente.

Vi har bygget opp et system der tilsynene er gitt stor beslutningsmyndighet. Det er ikke meningen at politikerne skal gripe inn og overprøve tilsyn. Høie måtte gi seg.

Det endte med at FHI tok nederlaget inn over seg og la Smittestopp-appen på hylla.

Forskningsstiftelsen Simula har nå levert en rapport som kaster lys over hvorfor en av regjeringens viktigste koronatiltak havarerte. I rapporten slås det fast at det i realiteten var Google og Apple som satte en stopper for Smittestopp.

Myndighetene i Norge, Tyskland og Storbritannia ba Apple gjør endringer i operativsystemet for at appen skulle virke som planlagt. Det ville ikke Apple. De ble istedenfor bedt om å bruke Apples og Googles egen GAEN-løsning.

Effektivt smittevern og personvern står i motsetning til hverandre

Tyskland har valgt en GAEN-løsning. I Simula-rapporten anbefales Norge å gjør det samme om en trenger en smitteapp.

– Vår erfaring etter å ha utviklet Smittestopp i samarbeid med andre lands myndigheter og Europas beste teknologer, er hvor hjelpeløse nasjonalstatene kan være i møte med teknologigiganter som Google og Apple, sier direktør i Simula, Olav Lysne, til Aftenposten.

Når teknologigigantene sitter med bukten og begge endene, mener han myndighetene må foreta et valg dersom de vil ha en app som gir kunnskap for å bekjempe pandemien. Enten må vi stole på at norske myndigheter ikke misbruker data som samles inn, eller så må vi stole på at Google og Apple ikke gjør det.

Lysne mener det ikke finnes noen perfekt løsning.

– Effektivt smittevern og personvern står i motsetning til hverandre, sier Lysne.

Det er laget en ny versjon av Smittestopp som bedre ivaretar personvernhensynet. Men en kommer ikke unna at data må lagres sentralt. En GAEN- app gir mindre kunnskap som kan benyttes til smittesporing.

I neste uke legger FHI fram sitt syn på hva som skal skje videre med Smittestopp. Et alternativ er at den gravlegges. Det andre alternativet er at regjeringen skjærer igjennom og bruker sine koronafullmakter og setter Datatilsynet på sidelinjen.

Regjeringen har mulighet for å sette til side personvernet noen måneder for å drive effektiv smittesporing. Hvis dette tiltaket lanseres som et alternativ til mer inngripende tiltak for å begrense spredningen av koronasmitte, kan de regne med å få befolkningen med seg.

 Personvernet er ikke en urørlig hellig ku om en alvorlig krise oppstår

Det var 1,5 nordmenn som lastet ned Smittestopp. Det kan bli betraktelig flere dersom myndighetene gir en skikkelig begrunnelse for hvorfor appen er viktig og at den fungerer når en blir bedt om å laste den ned.

Hvis det er mulig å unngå Google og Apple, bør vi velge Smittestopp – selv om det betyr at hensynet til personvernet ivaretas i mindre grad noen måneder.

Bekjempelse av koronaviruset krever utradisjonelle virkemidler.  Det er en rekke hensyn som må vike der tiltak mot smitte settes i verk. Personvernet er ikke en urørlig hellig ku om en alvorlig krise oppstår.

Om smitten fortsetter på dagens nivå, klarer vi oss uten både Smittestopp og GAEN-appen.