Økokrim på ordførerjakt

I februar gjennomførte Økokrim en razzia hjemme hos ordfører Hilde Thorkildsen (A) og siktet henne for korrupsjon. Hun ble sykemeldt og har ikke skjøttet vervet som ordfører siden da. Få i kommunen har kjent til siktelsen før nå.

Det startet med at kommunen i september i fjor fikk et varsel om at Hilde Thorkildsen i 2014 mottok penger til et av sine selskaper fra forretningsfolk som sto bak utbyggingen av Bjørnholtlia. Kommunens eksterne varslingsinstans, Romerike revisjon IKS (RRI), valgte å informere politiet. Økokrim tok saken.

Thorkildsen er siktet for å ha mottatt utilbørlige fordeler og for å ha påvirker saksgangen til utbyggernes fordel. Tre andre er også siktet, men det er ikke kjent hvem de er.

Thorkildsen har eid flere klesbutikker på Romerike og i Oslo, som det ikke har gått særlig bra med de siste årene. Et av selskapene gikk konkurs mens hun var varaordfører. En investor gikk inn med 100.000 i selskapet i 2014. En annen investor har kommet inn med midler seinere, men Thorkildsen har solgte seg ned.

Økokrim ser for seg muligheten for at i alt ni personer kan være involvert. I så fall snakker vi om den største korrupsjonsskandalen som politikere på kommunenivå har vært involvert i her til lands.

Påstanden er at en eller begge av de som har gått inn med midler i Thorkildsens selskap, i realiteten har vært mellommenn for de tre lokale forretningsmennene som står bak Bjørnholtlia Utvikling.

Hvis Thorkildsen har avtalt med de tre lokale forretningsmennene at hun skal bruke sin innflytelse for å få kommunestyret til å godkjenne planene deres mot at de sørger for å tilføre kapital til selskaper hun eier, er det ingen tvil om at hun er korrupt. Dersom de tre har overtalt en mellommann til å stå for investeringen på deres vegne, snakker vi om en avansert form for korrupsjon.

Økokrim ser for seg muligheten for at i alt ni personer kan være involvert. I så fall snakker vi om den største korrupsjonsskandalen som politikere på kommunenivå har vært involvert i her til lands.

Politiet har imidlertid en viss tradisjon for å se spøkelser på høylys dag når det gjelder korrupte kommunepolitikere. I Bergen ble det tatt ut tiltale både mot Jan Sverre Stray og Trude Drevland. Stray mistet jobben sin og Trude Drevland måtte trekke seg som ordfører. Politi og påtalemyndighet brukte langt mer enn et år på å finne ut av de ikke hadde gjort seg skyldig i korrupsjon. Det burde en kunne funnet ut av på få måneder, for det de ble anklaget for, var kjent.

Det er en håpløs oppgave for Økokrim å påvise at politikere påvirker en saksbehandling. Saksbehandlingen i en kommune foregår i åpenhet. Der er meningen at politikere skal snakke med alle som er involvert i en sak. Det er lov å la seg påvirke – og å påvirke besluttende organer. Om ordfører Thorkildsen har hatt en rekke møter med de tre lokale forretningsmennene der de har forsøkt å overtale henne til å gjøre som de ønsker, blir hun ikke inhabil eller korrupt.

Hvis det kan påvises at hun eller andre har mottatt penger, ut over en lunch eller middag, for å behandle en sak slik utbyggerne ønsker, er det korrupsjon. I Thorkildsens tilfelle ser det ut til å være vanskelig å bevise.

Dagens Næringsliv har snakket med mannen som gikk inn med 100.000 kroner i 2014. Han har vært inne til avhør, men er ikke siktet. Han forklarer at han ønsket å investere i en klesbutikk og at han så det som positivt at en ordfører var inne på eiersiden. Det viste seg å være en dårlig investering.

Om vedkommende investor skulle kjenne en av de tre som vil bygge ut Bjørnholtlia, hjelper ikke det. Økokrim må kunne bevise at han er en mellommann som opptrer på vegne av utbyggerne. De må også kunne dokumentere at Thorkildsen er informert om at investeringen i et av henne selskaper er en gjenytelse for de politiske vedtak hun har drevet igjennom.

Inntil videre tror Økokrim at Thorkildsen har gjort seg til skurk for at en investor skal gå inn med 100.000 kroner i et av hennes skakkjørte selskaper. Det kan selvsagt være andre pengeoverføringer det er snakk om.

Vi kan ikke ha det slik at en kommune og en ordfører skal settes på vent et år eller lenger fordi Økokrim mangler etterforskningskapasitet.

Å bli tiltalt for korrupsjon er en stor belastning. Den kan de fleste klare å leve med noen måneder, men går det lenger tid enn det, er det fare for at en ikke orker mer. Det som gjør at Thorkildsen kan klare å holde ut, er at hun får støtte fra Aps gruppe i kommunen.

– Vi er rystet og mange er lei seg. Det er en vanskelig sak, og vi er opptatt av å slå ring rundt ordføreren vår, ta hensyn til henne, og at hun skal lande godt i dette. Vi satser på at denne saken henlegges raskt, sier leder for kommunestyregruppen til Nittedal Ap, Hanne Børrestue, til VG.

Ofte ser vi at støtten forsvinner også fra ens egne når noen blir tiltalt. Det skjedde i Bergen. Blir en stående helt alene i månedsvis uten noen støtte i offentligheten, er det vanskelig å bli stående oppreist.

Hanne Børrestuen velger å ta parti. Hun støtter partiets ordfører. Det er prisverdig at hun ikke tenker taktisk, men ut fra prinsippet om at før noen er dømt, skal de anses som uskyldige.

Når Økokrim sikter en ordfører, gjør de et inngrep i det kommunale demokratiet. Det tilsier at de må raske på for å avslutte saken med påtale eller frifinnelse. Når politiet etter så lang tid ikke ser ut til å være i nærheten av å finne bevis, bør de avslutte etterforskningen. Vi kan ikke ha det slik at en kommune og en ordfører skal settes på vent et år eller lenger fordi Økokrim mangler etterforskningskapasitet.